Publisert: 28.01.2010

Iskald beregning

Hvis strømmen går om ti år, kan det være Bjørn Egil Nygaards feil. Hvis den går i morgen må du derimot kontakte hans forgjenger.

Av Heidi Lippestad

Bjørn Egil Nygaard er forsker ved Meteorologisk institutt. Foto: Bård Gudim

Når Statnett setter opp en mast de kommende årene, er det ut fra beregninger om hva masten må tåle av vær og vind. Vi snakker ikke bare om det dagligdagse været; masten må tåle et vær som er så ekstremt at det bare forekommer hvert 150. år i snitt. Likeledes må Statnett beregne hvor tett mastene må stå, for at kraftledningen skal overleve det samme 150-årsværet.

Og bak værdataene som ligger til grunn for disse beregningene sitter altså meteorolog og doktorgradstudent Bjørn Egil Nygaard.

En av to

Sine unge år til tross: Bjørn Egil Nygaard er en av få eksperter på atmosfærisk ising i Norge.

- Tradisjonelt har det vært bare én isingsekspert hele Norge, sier Bjørn Egil. De siste årene har Nygaard gått i lære hos forgjengeren Svein M. Fikke, og sikret at gammel kunnskap og erfaringer bringes videre til neste generasjon. Arbeidet for Statnett er lagt til Meteorologisk institutt, etter å ha vandret litt rundt i fagmiljøene, og for første gang er det to meteorologer som samarbeider om å løse denne oppgaven.

Atmosfærisk ising

"Atmosfærisk ising" høres ganske Star Wars ut, men handler kort og godt om skydråper, vanndamp eller nedbør som fryser på en gjenstand. I mer dagligdags tale kan man kalle det "skyising". Motsatsen er "marin ising"; skip som ises ned som følge av sjøsprøyt.

Eksempel på atmosfærisk isin: Rim! Foto: Britt Torun Lundby

- Alle har vært borti atmosfærisk ising, sier Bjørn Egil Nygaard flott. - Rim på bakken er kanskje den mest kjente formen. Underkjølt regn er et annet eksempel på atmosfærisk ising. Men det jeg jobber med er i hovedsak ising som kommer av små skydråper eller som følge av våt snø, nærmere bestemt på mastene og ledningene som sørger for strømforsyningen i Norge. 

Oppskriften

Minusgrader + tåke + vind er oppskriften på farlig skyising på konstruksjoner. Minusgradene får de ørsmå vanndråpene i tåka til å fryse fast på konstruksjonen - for eksempel en strømledning. Dette gjør at ledningen blir stadig litt tykkere. Jo tykkere ledningen er, desto bedre tak får vinden, og jo større er sjansen for at vind og tyngde drar ledningen i bakken.

Følger tregrensen

Å beregne hvor stor belastning en mast eller en ledning skal tåle er en ganske omfattende jobb i et land som Norge. I løpet av få kilometer har man beveget seg mange hundre meter oppover i terrenget, fra fjord til fjell. For at sikkerheten skal være maksimal gjøres beregningene fra mast til mast.

- Grensen for farlig skyising følger i mange tilfeller tregrensen, forteller Bjørn Egil Nygaard. - I skogsområdene på Østlandet forekommer det stort sett ingen skyising på ledningsnettet. Her er det våt snø som råder. Jo mer kystnært og jo lenger nord du kommer, jo lavere går grensen. En mast som settes opp i Fredrikstad må dimensjoneres slik at både den og ledningene tåler vekten av våt snø. En mast som settes opp på Sognefjellet må ha mer stål i konstruksjonen, og mastene må stå tettere slik at spennet i mellom ikke blir så stort.

- Å miste strømmen i Norge vinterstid i et såpass kaldt land som Norge kan være en svært alvorlig affære?
- Ja, det er jo liksom det vi forsøker å unngå!

Lønahorgi på Voss, april 1961.
Verdensrekord

Islast beregnes pr. meter. Norge har den uoffisielle verdensrekorden når det gjelder ising på ledningsnettet. Da strømmen gikk på Lønahorgi på Voss i april i 1961 fikk mannskapet fra el-verket litt av et syn da de kom fram til bruddstedet: Strømledningen, som til vanlig har en diameter på omlag 1 cm., hadde vokst til en sylinder av is på nærmere 1,5 meter. Hver meter med ledning bar en islast på 305 - tre hundrede og fem -  kilo.

- Flere master hadde gått i bakken, men noen av dem stod fremdeles, bemerker Nygaard tørt.

Nye modeller og gammelt vær

At Bjørn Egil Nygaard ble meteorolog kom neppe som noe sjokk på familien. Det var ikke håp om annet, for en gutt som hadde værmeldingen som sitt favorittprogram på TV fra fylte fire år.

- Så da tiden kom for å skrive masteroppgaven og det bød seg en mulighet for å jobbe med ising, var det liten tvil!

Fra 2008 er det en doktorgrad som har stått på programmet. I dette arbeidet undersøkes muligheten for å bruke værvarslingsmodellene til å forutsi ising.

For å kunne si noe om konstruksjon og bæreevne må man kjenne til klimaet der konstruksjonene skal plasseres. I Norge har vi observasjonsrekker av vær og vind, som i enkelte tilfeller strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet. Men ising finnes det svært få observasjoner på.  Hvorvidt et område er mye eller lite eksponert for dette fenomenet finner man ikke ut før masten står der - og da kan det være for sent. Derfor sitter doktorgradstudenten i disse dager og tester dagens værvarslingsmodeller på historiske ekstremværhendelser, og sjekker om modellene kan forutsi ising. Kan de dét har ekspertene et nytt redskap som kan benyttes når islaster skal beregnes i framtiden.

Skrivebord og helikopter

Det er ikke bare blyanter og exel-ark som utgjør hverdagen til en isingsekspert. Helikopterbefaringer i høyfjellet er en viktig del av arbeidet. På denne måten får man bedre føling med de forholdene man beregner for. Denne følingen har brakt Nygaard rundt i hele den norske fjellheimen, så vel som til Grønland. Og da Chile skulle sette opp et ledningsnett i et såkalt eksponert område, valgte de en norsk ekspert (gjett hvem!) til å gjøre beregninger av ising. Det finnes mange klimatologiske fellestrekke mellom Norge og Chile, men ingen eksperter på ising. Ikke som chilenerne setter sin lit til, i alle fall.

Bjørn Egil Nygaard lar seg ikke fornærme av uttrykk som "iskald" og "beregnende".

- Kulde er stas! Kulde gir snø. Snø er jo gøy! Være ute, ikke sant? Ta med skiene og kjøre helikopter til et øde sted hvor de setter opp master! Kjøre ski på urørt snø!

Foreldre til barn i fireårsalderen er herved advart. Slik går det, om man lar småtassene eksponeres for værmeldingen på TV i ung alder!

 

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet