Publisert: 16.07.2009

I overvåkningens tjeneste

Det observeres og registreres kontinuerlig. Våre data er imidlertid ikke hemmelige. Snarere tvert imot.

Av Pernille Thapa, informasjonsseksjonen

Korrekte observasjoner er et helt nødvendig utgangspunkt for et hvert værvarsel. Et omfattende internasjonalt regelverk angir når og hvordan målingene skal foretas, med til dels svært avanserte instrumenter.

Trygve Aas er utdannet meteorolog, og jobber med radarobservasjoner på Meteorologisk institutt
I all munterhet
 - Noen år tilbake lykkes vi rått med en aprilspøk, gliser Trygve Aas.

- Vi kringkastet i Ni-timen at instituttet hadde fått betydelig økt regnekapasitet og at vi dermed trengte flere observasjoner. Folk ble oppfordret til å ringe inn for å fortelle hva slags vær de hadde der de var. Systemet ville automatisk registrere hvor innringerne befant seg og de nye opplysningene skulle gi sikrere prognoser. Resultatet var telefonstorm. Rørende mange ønsket å bidra med sine observasjoner.

Best mulig datakvalitet
Trygve jobber med radar: - Hensikten med værradar er å finne ut hvor det er nedbør, hvilken intensitet den har samt hastigheten nedbøren beveger seg med, innleder han. - Jeg finner blant annet frem til radarinformasjon som varslingstjenesten har nytte av og undersøker om det finnes et uutnyttet potensial i datasettene.

Avsides og utilgjengelig

Blant de mer tilgjengelige: Radar Røst i Nordland. Radaren er øyas høyeste punkt, mindre enn 20 meter over havflaten. Foto: met.no

Omhyggelig valg av radarens plassering er første bud. - Hovedkriteriet er at minst mulig stikker opp over horisonten, forteller Trygve. - Store bygninger eller topografi blokkerer signalene som gir blindsoner på baksiden. God dekning innebærer ofte dårlig tilgjengelighet. Snøscooter, terrengmotorsykkel og helikopter er ikke uvanlige fremkomstmiddel, og det hender vi benytter både truger og stegjern for å ta oss fram til uveisomme plasser.

Hva gjør en radar?
- Radaren består av sender, antenne og mottaker. Et signal med en liten mengde energi sendes ut mens antennen dreier rundt, totalt 1000 pulser hvert sekund, forklarer Trygve. - De beveger seg med lysets hastighet 240 km ut i alle retninger. Når signalet treffer nedbør kommer en del av den utsendte energien tilbake til antennen. Radaren dekker dermed en sirkel med diameter på 480 km. Fordi jorda er en kule og signalet går i rett linje, vil strålen etter 240 km ha en høyde på 3-4000 m over havet. Da "skyter" vi over mye av været.

Hvor i landet?
- Det finnes i dag syv operative radarer i Norge. De er plassert i Asker, på Andøya, Hægebostad, Bømlo, Rissa, Røst og Sørøya. Vår eldste radar skal skiftes ut neste år, og blir høyst sannsynlig flyttet fra Asker til Hurum. En ny radar er reist på Stad, og om alt går som planlagt vil den være operativ i løpet av høsten.

Uten dekning
Allikevel er ikke hele landet dekket. Vi har fått byggetillatelse i Varanger og vi ønsker oss en på Helgelandskysten. Ytterligere to i innlandet Østafjells og en på Finnmarksvidda er nødvendig for at hele kongeriket skal dekkes. Med en stykkpris på 15-20 millioner kroner, vil det nok ta tid å få dekning over hele landet, sukker han.

Radar på yr.no
Radarinformasjon er ikke bare et hjelpemiddel for meteorologene, men et suverent planleggingsverktøy for oss alle. Du finner radarene i venstremargen på forsiden til yr.no. Animasjonene viser hvor det er nedbørsområder og hvordan nedbøren beveger seg.

Flerfaglighet
Trygve Aas begynte sin meteorologiske løpebane som assistent i Bodø på 60-tallet. Etter å ha jobbet noen år med å omsette klimastatistikk til byggeforskrifter og dimensjoneringskrav, begynte han som varslingsmeteorolog. - Variert erfaring er en styrke og tverrfagligheten brer om seg, også innenfor meteorlogien, sier han. - Ikke minst IT- ekspertene har gjort seg uunværlige i moderne værvarsling. Det er i spennet mellom forskjellige mennesker og ulik kompetanse at de gode løsningene utmeisles.

 

 

 

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet