Hvordan lager meteorolgene sine varslene?

Meteorologene har en lang utdannelse som gir dem kunnskap om de fysiske prosessene som styrer ”været”. Når et varsel skal utarbeides, når meteorologene skal si noe om den framtidige værutviklingen, ligger denne kunnskapen der som et nødvendig grunnlag.

Meteorologen må først danne seg et bilde av atmosfærens ”nåtilstand”: Hvordan er været? Observasjoner fra værstasjoner på land og til sjøs (skip, drivende bøyer, oljeinstallasjoner), foretatt av personer eller automatisk, fra de delene av verden som er av interesse, samles inn. Informasjon fra satellitter og radarsystemer gjøres tilgjengelig. Værballonger og fly skaffer data oppover i atmosfæren.

Alle disse forskjellige observasjonene kan meteorologen få fram på en dataskjerm og hun/han studerer dem i detalj for å skaffe seg et helhetlig bilde: stille atmosfærens diagnose. De samme observasjonsdataene mates inn i en stor super-datamaskin som befinner seg ved NTNU (Norges teknisk naturvitenskaplige universitet) i Trondheim.

Prosessene i atmosfæren foregår etter kjente fysiske lover. Disse kan uttrykkes i matematiske ligninger som en datamaskin kan løse så sant den får tilført tilstrekkelig med data (observasjoner). Da kan atmosfærens tilstand beregnes framover i tida - ”morgendagens vær” kan beregnes.

Siden tilgjengelige observasjoner på langt nær gir et fullstendig bilde av atmosfæren, vil det forekomme feil. Etter hvert som beregningene av atmosfærens tilstand skjer framover i tid, vil disse feilene vokse seg større og til slutt vil de dominere resultatene. Det går altså en grense på ca. 10 døgn der beregninger utover dette tidsrommet vanligvis ikke har noen verdi.

Når meteorologen skal utarbeide et værvarsel brukes beregningene fra datamaskinen, kjennskap til sterke og svake sider ved atmosfæremodellen, sammen med kunnskap om det geografiske området som varselet skal gjelde for.

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet