Publisert: 12.11.2009

Hele Norges brevvenn

I 2008 besvarte han rundt 3900 e-poster, sendt til nettstedet yr.no. Pr. 30. november 2009 har han allerede besvart 4923. Hils på hele Norges brevvenn!

Av Heidi Lippestad, Informasjonsseksjonen 

 

Håvard Larsen er meteorologikonsulent, og har bla yr-besvarelser som oppgave.

- Det er IKKE bare jeg som besvarer e-post, presiserer Håvard Larsen. - Vi er flere og vi svarer på omgang. Noe annet ville vært umulig. I snitt kommer det inn mellom 15 og 20 e-poster hver dag uka rundt, og vi meteorologikonsulenter har mer å gjøre enn å overvåke webmailen!

Sammen med de andre i meteorologikonsulentgruppa på VNN har han blant annet ansvaret for at ALLE som sender forespørsler, forslag, klager og ros til yr.no får svar. 

 

Konsulenten

En meteorologikonsulent har grunnleggende matematikk og fysikk fra videregående skole, og har deretter gjennomgått en omfattende intern opplæring på Meteorologisk institutt. Konsulentene jobber sammen med meteorologene om værvarslingen.

Håvard Larsen er tilsatt i Tromsø, hvor han tar sine ukentlige tørner med redigering av værvarsler,  radioopplesning, varsling av luftforurensning og publikumskontakt.

E-posten

- Det er forbausende mange som sender e-post til yr.no, sier Håvard Larsen. - Terskelen for å kaste seg over tastaturet er lavere enn hva jeg trodde, og viljen er absolutt til stede hos folk. Jeg mener; kontaktinformasjonen for yr.no står ikke akkurat og blinker imot deg når du går inn på siden. Men folk finner fram, og sender inn meldinger.

De vanligste

Blant de vanligste henvendelsene er "symbolene på yr.no viser sol, men her regner det!" Hva svarer man på slikt?

- Dette spørsmålet er egentlig nyttig, smiler Håvard. - Det gir oss anledning til å forklare litt om hvorledes yr.no er bygd opp. Som hos alle andre nettsteder i verden som kan tilby værvarsler for et uendelig antall steder, er det også hos yr.no store regnemaskiner som genererer varsler - "uberørt av menneskehånd". Dette er bra fordi det gir mulighet for å varsle for nettopp ditt sted, det er mindre bra fordi værvarslingsmodellene har sine begrensinger. Derfor forklarer vi litt om disse begrensingene og sier hva vi jobber med for å gjøre modellene bedre. Og så oppfordrer vi generelt publikum til å lese meteorologens varsel.

De som vet mer 

Meteorologene sitter alltid inne med mer informasjon enn hva som tilbys publikum på yr.no. Årsaken er enkel: Hvis yr.no skulle beregnet været for 700 000 steder i Norge ved hjelp av flere ulike værvarslingsmodeller ville systemet umiddelbart gått i frø.

Meteorologene har dessuten en del lokalkunnskap som de legger inn i sine tekstvarsler. En kikk på både symboler og tekst er derfor den beste garantien for å få et best mulig varsel.


- Og denne e-posten skriver dere på nytt og på nytt?
- Nei, denne e-posten tar nok utgangspunkt i noen standardformuleringer. Men den må få noen egne tillegg, fordi alle henvendelser er forskjellige. Grunnleggende standardformuleringer gjør det mulig å svare på spørsmålet før det blir for gammelt, men hver e-post leses og besvares individuelt. Og det er klart: Det kommer titt og ofte spørsmål som krever en faglig fordypning eller spørsmål som sjelden stilles. Da tar vi den tiden som skal til for å gi et godt svar.

Et godt svar

- Å formulere det første svaret på den første e-posten var tidkrevende, men øvelse gjør mester. Den tiden vi bruker på hvert enkelt svar blir stadig litt kortere. Som meteorologikonsulenter er vi borti alt mulig på instituttet hver dag, alt fra observasjonssystemene våre og databasen med klimadata, til varsling av isforholdene rundt Jan Mayen og storm og kulingvarsler. Vi sitter med en svært bred kunnskap, om den ikke er like dyp som meteorologenes. Det er til god hjelp.

Den mest uvanlige

- Hva er den mest uvanlige forespørselen som har kommet til yr.no?
- Det må være oppfordringen om å skrive en artikkel om hva slags føreforhold kortbente sporhunder klarer seg best på. Dette anså vi som et emne som rett og slett var for smalt for redaksjonell omtale på yr.no. Men vi fant linken til et nettsted som dekket den typen interesser, så vedkommende fikk et greit svar.

Forslag og ønsker

Forslag og ønsker er også en kategori e-post som jevnt fylles opp. Har det noe for seg å sende slikt til yr.no?

I følge Larsen er svaret ja. Jevnlig lages det en oppsummering av innkomne kommentarer og ønsker, som sendes til dem som har ansvar for den tekniske siden av yr.no.

- Noe lar seg fikse og reparere raskt, men det er vel slik at det flest ønsker endringer på pr. i dag handler om hvor gode værvarslingsmodellene er. Det går relativt raskt å sørge for at det kan tas utskrifter av værvarslene som egner seg for oppslag på turisthytter, eller å gi mulighet for å legge til ei bygd i "Mine steder". Det tar lenger tid er å forbedre modellene slik at de for eksempel varsler vinden i fjellet mer presist. Men nettopp e-post av typen "sol på yr.no / regn her" er svært nyttige tilbakemeldinger til dem hos oss som jobber med modellene. Sånn sett har yr.no vært nådeløs: All kvalitet blottstilles. Vi viser hva vi kan - og hva vi ikke kan. Og tilbakemeldingene strømmer inn!

Uansett: De skikkelig sure e-postene, de av typen "dere er noen j… idioter som ikke evner å varsle været rett", er det langt imellom.

- Hva svarer du en rasende innsender som kaller deg en idiot?
- Han får et høflig svar. Alle som sender brev til staten har krav på et svar. Og staten svarer høflig. Sånn er det bare!

 

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet