Tidevann

Et fenomen i havet som de fleste av oss har erfart, er flo og fjære. Omtrent med seks timers mellomrom er vannstanden henholdsvis høy og lav.

Dette skyldes de tiltrekkende tyngdekreftene fra månen og sola, i samspill med sentripetalakselerasjonen (sentrifugalkraften) i omløpsbanene.

Springflo og nippflo

Noen ganger stiller solen og månen seg slik at de trekker i vannet i samme retning eller i motsatt retning. Da får vi springflo. Når tiltrekningskreftene fra henholdsvis måne og sol danner en vinkel på 90 grader, er det minst forskjell mellom høyvann og lavvann. Denne situasjonen kalles nippflo.

Tidevannsendringer

Forskjellen mellom flo og fjære er ikke det samme overalt. Enkelte steder er det faktisk ikke tidevannsendringer i det hele tatt. Slike steder eller punkter kaller vi amfidromiske punkter. Vi har et slikt punkt i Nordsjøen noen titalls kilometer sørvest for Egersund. Derfor er det lite tidevann langs sørlandskysten, faktisk ikke stort mer en 20-30 cm mellom høy- og lavvann.

Når vi kommer opp mot Bergen og ikke minst videre nordover er det etter hvert en forskjell på en meter
eller mer og helt opp i to meter når vi kommer riktig langt nord. Dette er likevel lite i forhold til andre steder. Vi skal for eksempel ikke lenger enn til den engelske kanal for å finne forskjeller på opp til 6-7 meter. Den største forskjell på høy- og lavvann har de i Kanada, i Bay of Fundy innenfor Nova Scotia. Der er tidevannsforskjellen ca. 14 meter.

Tidevann dominerer ofte vannstandsendringer fra time til time, slik det framgår av animasjonen i artikkelen om sjøtemperatur, strøm og havnivå.

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet