Stormflo

I forbindelse med storm og uvær er det ofte svært høy vannstand. Det forteller oss at også været har en virkning på vannstanden. Denne virkningen kaller vi stormflo.

Når det blåser på havet drar vinden vannet med seg samtidig som jordens rotasjon sørger for vannet trekker mot høyre for vinden (på nordlige halvkule). Blåser det derfor kraftig langs kysten med kysten til høyre vil vannet presses mot kysten og vannstanden øker. Videre vil vannstanden stige for å kompensere for det lave lufttrykk som er en del av det uværet som bringer med seg stormen.

Alvorlige konsekvenser

Vedvarer stormen over tid og over lange strekninger kan det gå riktig galt. Det har det gjort noen ganger langs Norskekysten hvor hele øyer er blitt oversvømmet og mennesker dratt på havet.

Spesielt er lave landområder utsatt for dette fenomenet. Heldigvis har vi ikke mye av dette her i landet, men vi skal ikke lenger enn til Nederland hvor det er bygget høye diker for at ikke sjøen skal velte innover land under stormflohendelser.

"Inga" treffer Bryggen i Bergen.
Stormflo i 1987 og 2005

En stormflo som medførte store økonomiske tap, inntraff på Østlandet den 16. oktober 1987. Da var vannstanden i Oslo nesten to meter høyere enn normalt.

Videre er det ikke lenger siden enn 12. januar 2005 at hele Bryggen i Bergen sto under vann på grunn av stormflo. (Se bildet.)

Omvendt stormflo

Været kan også ha den motsatte virkningen på vannstanden, nemlig vannstanden synker. Dette skjer ofte i høytrykksperioder hvor det høye trykket presser vannet ned.

Samtidig er vindene da langs kysten med kysten til venstre noe som trekker vannet vekk fra kysten og ytterligere senker vannstanden. Les også om fenomenet oppstrømning.

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet