Publisert: 17.02.2011

Et hus

Meteorologisk institutt bygger miljøriktig, med «Grønn IT» og passivhusstandard som bærende elementer.

Meterologisk_institutt_kveld_small.jpg

Bygget på Blindern i Oslo skal romme datasenter, kantine og møterom.

Futuristisk

Går du forbi Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo, ser du et nytt bygg reise seg. Det har vinduer litt hist og her, og hellende former. Det ser ganske futuristisk ut, for å tilhøre en snart 150 år gammel institusjon. Det er kantine og møteroms-delen du ser, men det som egentlig bygges, er kjelleren. Den skal romme instituttets regnemaskiner - og etter hvert kanskje også et tungregneanlegg.  Bruttoareal for datasenteret i kjelleretasjen er 975m². Kantine og møterom på bakkeplan blir på 496m².

Les om bygget på FutureBuilts nettsider

Overraskende arealbruk

Av de 975m² i kjelleren får årsaken til byggeaktiviteten, regnemaskinene, en samlet grunnflate på 240m² fordelt på to rom. De øvrige omlag 740m² skal benyttes til alle de fasiliteter som trengs for å drifte maskinene. Det er disse ekstra-arealene instituttet stort sett har manglet fram til i dag. Manglende funksjonalitet ved dagens lokaler har gitt de helt nødvendige regneoperasjonene svært usikre vilkår.

At kjelleren huser to atskilte datahaller med tilhørende infrastruktur betyr i praksis at den ene delen av bygget i verste fall kan brenne eller rase, uten at det påvirker driften i det andre rommet. I første omgang er det imidlertid bare datahall A som ferdigstilles. Instituttets supplerende datapark lever enn så lenge et litt mer usikkert liv andre steder, mens man venter på finansiering av datahall B.

Ikke hva som helst!

Vinduene plasseres litt her og der - og gir et energieffektivt bygg. (Ill.: Pir II)
Når Meteorologisk institutt skal bygge hus, ligger det visse uuttalte føringer for prosessen. Et institutt som jobber med miljø og klima i tillegg til værvarsling, kan ikke være bekjent av å sette opp et hvilket som helst bygg. At det skulle bygges klimavennlig var derfor et ufravikelig krav fra dag 1. Derfor er også konstruksjonen som nå ferdigstilles på bakkeplan et såkalt passivhus.

Med passivhus menes at det er iverksatt omfattende tiltak for å redusere energibehovet; feks er det sørget for ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning. Bygget planlegges med et netto energibehov på 95 kWh/m² i 2. etasje. Det er varmen fra datasenteret  i kjelleren som skal gjenvinnes og utnyttes som varmetilskudd i resten av bygget. Dette er i tråd med Enovas forslag til passivhusstandard for denne typen bygg. Mer info: passiv.no

Faktisk vil maskinparken i kjelleren produsere nok varme til at atkomsten mellom det gamle hovedhuset og det nye databygget kan varmes opp og holdes snøfritt vinteren igjennom. Det ser råflott ut, men vi snakker altså gjenvunnet varme.

Følgende miljøkrav ble stilt som kriterium da bygget skulle reises:

  • Kjøp av servere og kjølemaskiner i tråd med «Grønn-IT».
  • Effektiv energibruk i bygget.
  • Gjenbruk av overskuddsvarme fra datasenteret.
  • Direkte væskekjøling til hvert serverkabinett .
  • Klimagassutslippene reduseres med 50-90 %.
  • Miljøriktige og bevisste materialvalg.
  • Bruk av lavkarbonsement.
  • Energisparing med passivhusstandard i 2. etasje.

Mer info: www.gronnit.no

Om huset

Ny kantine, slik arkitektene tenker seg den. (Ill.: Pir II)
Budsjettramme

  • 22 millioner kroner i egenkapital
  • 40 millioner kroner fra regjeringens motkonjunkturpakke
  • Enovastøtte: 1.5 millioner kroner

Prosjektperiode

  • Mars 2008: Forprosjekt
  • Februar 2009: Motkonjunkturpakke
  • August 2009: Byggestart
  • Vinter/vår 2011: Ferdigstillelse

Ansvarsforhold

  • Byggherre: Meteorologisk institutt
  • Arkitekt: Pir II Arkitektkontor AS
  • Prosjektledelse: Sohlberg & Toftenes
  • Rådgivende ingeniører: Bygg/geo.: Dr. Techn K. Apeland AS. Elektro: IBR el-prosjekt AS. VVS: Aalerud AS. Brann: Neas Brannconsult AS.
  • Byggentreprenør: Eide Entreprenør AS

BAKGRUNN

Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Da finanskrisen rammet Norge i 2008 stod Meteorologisk institutt på fortvilelsen rand, men av en helt annen årsak: Instituttets regnemaskinpark var truet av driftsstans flere ganger i året. Det ærverdige meteorologibygget på Blindern ble satt opp i en tid hvor regnemaskiner og værvarsling var to fullstendig atskilte størrelser. Etter hvert som stadig flere datamaskiner ble anskaffet ble forholdene dårligere og dårligere for maskinene, og de gamle rommene mer og mer uegnet. Verst var varme sommerdager, fordi lokalene ikke lot seg kjøle tilstrekkelig.

Da finanskrisen skyllet inn over landet var Meteorologisk institutt blant de heldige som fikk nyte godt av Regjeringens motkonjungturpakke. Ved hjelp av 40 statlige og 22 egenfinnansierte millioner kroner, kunne nytt databygg realiseres.

FutureBuilt

Flere omstendigheter skulle vise seg å falle sammen. Mens Meteorologisk institutt forberedte et nytt miljøbygg kastet arkitektprogrammet FutureBuilt sine øyne på bygget. Ville Meteorologisk institutt bli en del av deres prosjekt? Slik ble Meteorologisk institutt det første arbeidsstedet i Oslo som startet byggingen av et energieffektivt bygg. (Men for ordens skyld: Miljøstiftelsen Bellona kom først i mål, med sitt energieffektive bygg på Grünerløkka i Oslo.)

FutureBuilt   er et partnerskap mellom Oslo kommune, Drammen kommune, Husbanken, Enova, Statens bygningstekniske etat, Miljøverndepartementet, Grønn Byggallianse, Transnova og Norske arkitekters landsforbund. Samarbeidet skal være en motor for klimanøytral arkitektur og byutvikling. Prosjektet strekker seg over 10 år, og inngår som et samarbeid med Framtidens byer.

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet