Publisert: 28.04.2008

Et hett tema

Når du googler "klima" får du trettisyv millioner sekshundretusen treff. Da Trond Iversen startet opp det store RegClim-prosjektet i 1997 fantes det ikke noe Google, og klima var for de fleste et begrep på linje med løvbiff og lakselus. Vi visste på en måte hva det var, men få var spesielt opptatt av det.

av Pernille Thapa, informasjonsseksjonen 

Klima overalt

Ikke bare er klima blitt et ord på alles lepper, men et tema som preger nyhetsbildet og den politiske dagsorden verden rundt. Fokuset på klima har eksplodert de siste par årene.

Trond Iversen, Dr. Scient, UiO 1981 og Professor, UiO, 1992. Foto: Bård Gudim.

Trond Iversen og hans kollegaer er ikke overrasket. De har sett utviklingen og jobbet med problemstillingen lenge. I disse dager publiseres de siste resultatene fra RegClim-prosjektet (Regional Climate Development under Global Warming).

Hva skjer hvor?

Et veldig viktig anliggende for RegClim har vært å anslå hvordan menneskeskapte klimaendringer slår ut i Norge og havområdene omkring, forteller Trond Iversen.

- Vi har tatt utgangspunkt i resultater fra flere globale klimamodeller og nedskalert dem for å få fram regionale detaljer. Kunnskap om lokale konsekvenser er helt nødvendig for å vurdere tilpasningstiltak.

Nedbør

Figuren viser hvor mange flere dager de ulike regionene vil oppleve store nedbørsmengder (mer enn 20 mm) hvert år. (Klikk på bildet for større versjon.)
- Hvis vi skal male med bred pensel, kan vi si at alle landsdeler vil få mer nedbør i alle sesonger, bortsett fra Sør- og Østlandet om sommeren. Tilfellene med intens nedbør vil dessuten øke mer enn gjennomsnittet. Begge deler kan ha stor betydning for liv og verdier.

 

- For eksempel kan rør- og avløpssystemer være underdimensjonert i forhold til mer ekstreme nedbørmengder. Den jevne økningen av nedbør kan føre til at jordsmonnet mettes med vann i områder der dette tradisjonelt er uvanlig. Dette medfører at de intense nedbørtilfellene kan slå ekstra sterkt ut, med økt fare for flom, utglidninger og farlige jordras, fortsetter han.

Tid for beslutninger

- Det dramatiske er at dette i økende grad vil kunne skje i områder, eller på måter som tidligere har vært svært sjeldent, understreker han.

- Derfor har vi kanskje bygget hus og veier eller hugget ned skog til jordbruk, uten å sikre slik det nye klimaet krever. Det nytter ikke å bagatellisere ved å vise til at det var mer ekstremt klima før vi begynte å "sivilisere" oss for cirka 10000 år siden. Slik argumentasjon er en skadelig avsporing av klimadebatten. Etter min mening bør dagens beslutningstakere konsentrere seg om å veie farene for store menneskelige og økonomiske tap opp mot kostnadene ved å forebygge. De kan ikke å vente på sikre bevis. Politikernes jobb er å ta avgjørelser på basis av det beste vi vet for øyeblikket, inkludert all usikkerhet.

Kvikksølvet stiger

- Temperaturen beregnes å øke med 1,5–4 grader i vinterhalvåret, basert på et relativt forsiktig anslag for økningen av klimagasser. Nord-Norge og innlandet vil oppleve de største utslagene. Det vil også bli varmere om sommeren. I sør og øst vil vi på den årstiden oftere oppleve varmt og tørt vær, på linje med utviklingen i Sentral-Europa som har hatt to langvarige hetebølger de siste fem årene.

Utfyllende samspill

- Når et prosjekt løper over så lang tid som RegClim har gjort, blir det en betydelig del av tilværelsen, innrømmer Trond. Klimaproblematikken har imidlertid ikke beslaglagt hele hans oppmerksomhet.

- Undervisning av studenter og samarbeide med unge forskere oppleves veldig meningsfylt. De er ofte lekent nysgjerrige med et ivrig pågangsmot som er en nødvendig drivkraft i forskningen. De fleste har også en betydelig kunnskap innenfor avgrensede fagområder og imponerende ferdigheter i bruk av IT-verktøy. På den annen side har jeg kanskje med årene opparbeidet et overblikk og en mer helhetlig forståelse, som gjør det lettere å sette detaljerte resultater inn i en nødvendig sammenheng. En inspirerende symbiose rett og slett.

Giftig miljø

Meteorologer kan imidlertid mer enn vær og klima. Trond har også jobbet med miljø. Kunnskap om de fysiske prosessene i atmosfæren benyttes også for å kartlegge ulike typer luftforurensing. - Jeg har blant annet sett på hvor forurensing fra piper tar veien, beregnet spredning av eksos i tunnelmunninger og analysert langtransportert forurensing mellom landene i Europa og til Arktis. Men det var egentlig astronom jeg skulle bli, avbryter han seg selv.

Astronomi

- I begynnelsen av tenårene ble jeg grepet av astronomi. Jeg slukte faglitteratur som jeg fant på biblioteket og valgte reallinjen på gymnaset for å realisere drømmen. Etter eksamen ble jeg imidlertid i tvil om det ville være jobb å få som astronom. Pragmatikeren i meg slo til. Jeg fant ut at Meteorologisk institutt hadde ansatt mange varslingsmeteorologer like etter krigen. De var i ferd med å innta pensjonistenes rekker akkurat på den tiden jeg burde bli ferdig med å studere. Dermed flyttet jeg fokuset fra verdensrommet til atmosfæren, smiler han.

Forskning og formidling

- Det ble riktignok ikke værvarsling for min del. Etter hovedfag fikk jeg tilbud om et doktorgradsstipend. Sammen med min kollega Thor Erik Nordeng, disputerte jeg i 1981 på et arbeid om numerisk værmodellering. Det ble forskning og undervisning i stedet. Et særdeles lykkelig valg for mitt vedkommende, og jeg har mange å takke for dette, avslutter Trond.

 Les mer:

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet