Publisert: 19.01.2010

En firkanta fyr

Enkelte ser Europa i firkanter og ruter. Nå gjelder det bare at hvert europeisk land fyller rutene sine på samme måte. Koordineringsansvarlig for at så skjer: Nasjonen Norge. Programansvarlig: Klimaforsker Ole Einar Tveito. Prosjektnavnet er EUMETGRID.

Av Heidi Lippestad, informasjonsseksjonen 

- Hva som skal fylles inn i rutene? Ole Einar Tveito er himmelfallen over et så dumt spørsmål. - Klimadata, så klart! Klimadata som skal kunne utveksles fritt mellom de europeiske landene!

Klimaforsker Ole Einar Tveito. Foto: Bård Gudim
"Gridda data"

En nærmere forklaring er på sin plass. Først og fremst: Norge og alle andre europeiske land samler inn værobservasjoner fra utplasserte målestasjoner. Observasjoner blir kjapt klimadata. Dermed har forskerne mye informasjon om klimaet og klimautviklingen på alle steder hvor det står en målestasjon.

Når man skal beskrive klimaet "for et hvert sted i Norge", som er målet til klimatologene ved Meteorologisk institutt, oppstår det imidlertid et problem: Det finnes ingen målinger for "et hvert sted" i Norge. Norge har noe over 200 observasjonsstasjoner som observerer alle typer meteorologiske verdier og nær 400 stasjoner som observerer nedbør. Dette er mange stasjoner, men ikke mange nok. Så hva gjør en klimaforsker da?

- Én måte å løse det på er å dele inn landet i et rutenett, et såkalt "grid" på fagspråket. Så beregner man klimaet i hver enkelt rute ved hjelp av de observasjonene man har. Men for at klimabeskrivelsen for alle steder skal bli riktig, er det en del forhold man må ta hensyn til, og som må legges inn i beregningen. Selve terrenget på et hvert sted er med på å styre de klimatiske forholdene. Klimaet endrer seg også over tid hvis du feller skog for å bruke arealet til åker, eller hvis du asfaltlegger åkeren for å leie den ut til parkeringsplass. Et flatt åkerlandskap i kystnære strøk vil dessuten ha andre klimatiske trekk enn et flatt landskap som ligger langt unna kysten osv osv.

Ole Einar Tveito og hans kolleger samler alle observasjoner, kombinerer dem med vesentlige forhold som man vet påvirker klimaet og stapper alt inn i en regnemodell. Ut kommer "gridda data", informasjon som er en kombinasjon av observasjoner og beregninger; produktet som gir klimaforskeren lønn som fortjent og brød på bordet. For det er ikke bare å stappe alt inn og starte kverna. Alle data legges inn, trekkes ut, legges på igjen... Klimaforskeren forklarer, relativt tålmodig. Intervjueren noterer (så det skal virke som om hun begriper).

For å forstå

- Norge har et svært variert terreng. Derfor må du legge inn ulike doser av forhold som styrer klimaet, avhengig av hvilket sted du beregner for. Høydeforskjellene er store over kort avstand. Fjellene kan ha en glatt eller en ru overflate. Derfor må vi gjøre beregningene i flere omganger. Du kan si det så enkelt.

- Hvorfor alle disse matematiske øvelsene?

- Dette er data vi trenger for å øke vår egen forståelse, svarer klimaforskeren. - Vi får en forståelse av klimaet over tid. Vi ser endringene og kan begynne letingen etter forklaringer på disse. Rent praktisk benyttes gridda data feks til å beregne det vi kaller dimensjonerende verdier. Det vil si hvor tett må mastene stå for at ikke strømledningene skal falle ned? Hvor solid må taket dimensjoneres for at det skal tåle snømengden som faller hver hvert 100 år? Hvilken diameter må det være på avløpsrørene for å ta unna forventede nedbørmengder? Dette er viktig informasjon som er med på å sikre liv og verdier når ekstremt vær inntreffer.

Over samme lest

I og med at verden sies å bli mindre, nøyer ikke lenger klimatologene seg med å kikke på eget klima. Den meteorologiske samarbeidsorganisasjonen EUMETNET lanserte derfor programmet EUMETGRID høsten 2009. Hvis alle europeiske land beregner sine klimadata etter felles retningslinjer; tar de samme hensynene og standardiserer dataene, vil klimaforskerne ha en enorm database å benytte i den videre klimaforskningen. Dermed utpekte Assebmley of Members i EUMETNET Norge til å koordinere arbeidet med standardiseringen av europeiske gridda klimadata. Prosjektperioden varer ut år 2013.

- Norge fordi vårt meteorologiske institutt har en unik datapolitikk og erfaring med å dele data, sier Tveito. - At akkurat jeg skulle bli "programme manager"; tja... Jeg har jo jobbet med dette en del år...

Utfordringene er ikke de samme rundt om i Europa, når det gjelder gridda data.

-I Sveits er det langt til kysten, påpeker Ole Einar Tveito tørt. - I Nederland kan de, grovt sagt, beregne klimaet over enorme områder, bare ved hjelp av én målestasjon. Men uansett: Når man om noen år kan gå i den europeiske klimadatabasen og finne en verdi, skal du være sikker på at den har framkommet på akkurat samme måte som alle de andre verdiene i databasen. Uansett.

Metode og dataflyt

Arbeidet som nå venter Ole Einar Tveito og resten av arbeidsgruppen kan deles i to: Metode og Dataflyt. Når det gjelder metoden er forskerne enige om at alle data bør standardiseres. Nå gjenstår det altså "bare" å finne en metode som alle kan enes om. Dataflyten kan bli en nøtt å knekke, i og med at man ikke tenker seg en sentral databank hvor alle klimadata ligger. Hvert meteorologiske institutt skal lagre sine data etter definerte standarder, og interesserte brukere skal laste ned nødvendige data fra det landet som eier dataene. Ønsker brukeren data som dekker flere land skal systemet sy sammen data fra de nasjonale databasene til ett datasett, uten at brukeren skal behøve å tenke så mye mer på akkurat det.

- Det er utvilsom slik at det landet som gjør observasjonene vil være det suverent beste til å kvalitetssikre dem på alle måter. Observasjoner som eksporteres til en sentral database vil antakelig fort bli "eierløs", i betydning at folk fort vil slutte å føle eierskap til og ansvar for dataene som ligger der. Ligger dataene "hjemme hos deg selv" vil man pusle om dem på en helt annen måte. Tid om annen oppdager vi og retter feil ved observasjonene som har sneket seg inn i klimadatabasen vår, og som vi påvirke beregningene. Hadde dataene vært sentralisert vil ikke de gridda dataene automatisk ta hensyn til slike oppdateringer.

Med andre ord: Data skal ikke bare samles inn og analyseres, de skal også deles med andre. Dermed har Ole Einar Tveito noe å pusle med fram til år 2013 også.

- Jeg jobber ikke bare med dette, da. Men jeg jobber med dette også. Så gjør jeg ikke noe annet gæli den stønna!

 

 

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet