Publisert: 07.05.2008

Eksamen hver dag

Da Siv Dearsley begynte som fersk meteorolog i Tromsø, kunne hun oppleve å bli overveldet av ansvaret. - Det er mye som står på spill, både for enkeltmennesker og samfunn. Hver morgen når jeg dro fra gardinene, var det som å være oppe til eksamen på ny. Hadde jeg varslet rett?


av Pernille Thapa, informasjonsseksjonen  

Å være værvarsler

Statsmeteorolog Siv Dearsley er cand.scient fra Universitetet i Bergen, 1993.

- Jeg følger med på om varselet slår til fremdeles. Men med erfaring modnes man i rollen. Det kan komme godt med, for til tider er det en krevende jobb, innrømmer Siv.

- Værvarsling har et preg av rutine, med faste oppgaver som skal gjøres. Allikevel er ingen dag lik dagen i forveien. Og det er noe å lære hele tiden. Man blir ikke kjepphøy i dette yrket, smiler hun.

Lang ansiennitet

- Jeg har levd med Meteorologisk institutt bestandig, sier Siv. - Pappa jobbet ved Værvarslinga for Nord-Norge. Selv har jeg vært ansatt både i Tromsø, Bergen og på Blindern. Den første tiden som meteorolog var tøff. Gamle hauker på Vervarslinga på Vestlandet hang over skulderen min mens jeg svettet over kartene. "Hvorfor skjer det? Forklar!" Jeg måtte virkelig stå for analysen. Ganske brutalt der og da, men veldig lærerikt og jeg ville virkelig ikke vært det foruten.

Dramatikk

- En varslingsmeteorolog må fungere under press. Se for deg at du skal lose et ambulansehelikopter fra Ål i Hallingdal til Rikshospitalet i mørket. Vi har dårlig med observasjoner om natta. Hvor sterk kan vinden bli i det aktuelle flygenivå? Er det tilstrekkelig sikt hele veien? Hva med skybasen? Bør vi vurdere å fraråde en medisinsk nødvendig syketransport?

Fra papir til skjerm

- Vi kan heldigvis alltid konsultere kollegaer. Det er betryggende å kunne forsikre seg om at man ikke overser noe og at andre oppfatter værsituasjonen på samme måte. Siv tilhører den siste generasjon av meteorologer som har laget varsler på "gamlemåten". - Da jeg begynte i 1993, utarbeidet vi analysene på papirkart. De unge har aldri brukt annet enn digitale verktøy.

Viktige veivalg

- Det var et fundamentalt skille da vi la bort blyant og papirkart, fortsetter hun. - Den moderne meteorologien har egentlig opplevd tre paradigmeskifter. Det første var da de numeriske regnemodellene ble introdusert på 1950 og 60-tallet. Det andre kom med Diana nesten førti år senere. Nå er vi i full gang med det tredje.

Diana

- Diana revolusjonerte værvarslingen. Hun er et digitalt analyseverktøy som er utviklet her ved met.no. Med Diana kan vi bruke flere typer observasjoner samtidig, satellittbilder, radar og regnemodeller sammenstilles og sammenlignes på en veldig brukervennlig måte. Diana gir også et bredere observasjonstilfang enn vi hadde tidligere. Det er en stor gevinst, sier Siv og innrømmer at analysearbeidet er en av hennes kjepphester.

Å varsle været

- Prosessen begynner med å stille en diagnose. Observasjoner fra samme tidspunkt gir oss et øyeblikksbilde. Jo mer nøyaktig diagnose eller utgangstilstand vi har, desto større er sannsynligheten for at prognosen blir riktig. Det finnes forskjellige regnemodeller som egner seg til ulike oppgaver. Flyværvarsler strekker seg for eksempel et døgn fram i tid og er presise og detaljrike. I dette arbeidet vurderer vi finskalamodellene opp mot sanntidsdata. Ved langtidsvarsling er tidshorisonten 2-10 dager, og vi har fokus på de store bevegelsene i værbildet.

Vanskelige vurderinger

- Etter at modellene har gjort sine beregninger og simulert en fremtidig utvikling, sammenligner vi resultatene. Så lenge prognosene er samstemte, er det noenlunde greit. Når det spriker i ulike retninger, må vi lete etter fellesnevnere og få tak i de storstilte utviklingstrekkene. I ekstremsituasjoner kan vi bli stilt overfor vanskelige beslutninger. Noen ganger er det en kamp mot klokka, men varselet må ut til samme tid hver dag, uavhengig av om det er storm eller stille.

Klok av erfaring

- Til tross for at modellene stadig blir bedre, vil det alltid være situasjoner de ikke fanger godt nok. Vi vet for eksempel at flere modeller beregner for lite vind i fjellet. Derfor prøver vi å korrigere for slike svakheter når vi utarbeider et værvarsel.

Mennesker og maskiner

- Værvarslere skiller mellom prognoser som er et maskinprodukt og varsler som er vurdert av en meteorolog. Det skjer fra tid til annen at værmeldingen på radio eller TV sier noe annet enn symbolene på yr.no. Avviket skyldes at yr.no er ukorrigert og leverer rene modellberegninger, mens meteorologen har funnet grunn til å korrigere prognosene og på den måten kvalitetssikret varselet.

Å tale med én tunge

- Det siste paradigmeskifte har fått navnet "Proff" (Prognoser til offentligheten) og vil, når det er operativt, gi samsvar mellom alle varsler utstedt fra Meteorologisk institutt. Det vil vi oppnå er å foreta nødvendige endringer i modellen, ikke vente med å korrigere til prognosen foreligger. Dette er en banebrytende satsing, og andre institutter i Europa følger interessert med i hva vi gjør, forteller Siv oppglødd.

Å tale til folket

Siv var den første kvinnelige statsmeteorologen som presenterte værmeldingen i NRK TV. - Det var en litt tilfeldig, men en veldig trivelig erfaring. Jeg var ganske nervøs i begynnelsen, men fant fort ut at mye er gjort hvis man ikke tar seg selv så høytidelig. Jeg fikk beskjed om å forestille meg at jeg snakket til en gammel tante. Det skulle gi meg det rette ansiktsuttrykket, ler hun.

Været som levebrød

- Meteorologi har vært et lykkelig yrkesvalg for mitt vedkommende. Det er meningsfullt og nyttig. Spennet i jobben gjør den allsidig, og spenningen ligger alltid på lur. Vil atmosfæren oppføre seg slik jeg tror, mon tro?

Les mer om:

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet