Publisert: 16.05.2008

Atmosfæren, et gedigent eksperiment

Har du noen gang truffet en veterinær som ikke er opptatt av dyr? Eller en revisor som ikke bryr seg om tall? - Jeg er overhodet ikke interessert i været i morgen, sier Trygve Aspelien mellom to munnfuller i lunsjen. Han er utdannet meteorolog og ansatt ved Meteorologisk institutt. Aner vi en personlig tragedie?

Trygve Aspelien forsker ved met.no, Cand. Scient. Meteorologi, UiO (2002) og Dr. rer. nat., Universitetet i Hamburg, Tyskland (2006). Foto: Bård Gudim.

av Pernille Thapa, informasjonsseksjonen 

Hva, hvorfor, hvordan og når?

- Jeg er imidlertid lidenskapelig interessert i hvorfor været idag ble som det ble. Han tømmer kaffekoppen. - Som forsker må jeg stille de rette spørsmålene. En iboende nysgjerrighet og en forkjærlighet for spørreord er et godt utgangspunkt. Neste steg er å utarbeide en mulig løsning på problemstillingen. Gjennom ulike eksperimenter undersøker jeg om hypotesen holder.

Alt henger sammen med alt

Atmosfæren er et dynamisk system hvor alt påvirker alt i et tilsynelatende kaos. Edvard Lorenz, kjent som sommerfugleffektens far, viste hvordan vare vingeslag kan føre til fryktelige uvær helt andre steder på kloden. - Meteorologi handler om å forstå sammenhengen i de fysiske prosessene, slik at vi kan komme været i forkjøpet og varsle om det som skal skje, forteller Trygve. 

En teoretisk virkelighet

- Vi bruker modeller til å beregne været fremover. Modellene er kompliserte ligninger som beskriver de fysiske prosessene i atmosfæren. En slags konstruert virkelighet. Når observasjoner av trykk, nedbør, vind osv legges inn modellene, kan store datamaskiner simulere utviklingen i værsituasjonen. 

Feil i prognosen

Trygve Aspelien arbeider med å forbedre modellene. - Jeg sammenligner prognosene med det reelle været, for å finne vi feil og svakheter i modellene. Når modeller gir feil resultat slik at prognosen avviker fra været, leter vi etter årsaken. Vi kan for eksempel oppdage at en modell systematisk gir for lave temperaturer i et område. Da begynner jeg å nøste. 

De riktige spørsmålene

- Hvorfor skjer dette? Hvilke fysiske prosesser er viktige for at modellen skal beregne temperaturen korrekt? Kanskje modellen har en dårlig beskrivelse av snødekket? Store hvite flater reflekterer mye stråling som igjen påvirker temperaturen. Kan avviket skyldes en ufullstendig beskrivelse av topografien på stedet? Eller noe helt annet. Det finnes utallige variabler, og det er nødvendig å eliminere mulige feilkilder, poengterer han. 

Mest sannsynlig

- Ved å beskrive prosessene stadig mer presist, vil kvaliteten på varslene øke. Det vil imidlertid alltid være en viss usikkerhet, medgir Trygve. Naturlovene er forutsigbare, men vi må innse at det er en umulig oppgave å favne alt som påvirker i en modell. Et godt værvarsel bør derfor være den mest sannsynlige utviklingen i atmosfæren. 

Teori og praksis

- Atmosfæren er et gedigent eksperiment som pågår hele tiden. Vårt industrialiserte og forbruksorienterte levesett setter i gang prosesser som vi ikke kjenner den fulle konsekvensen av. I den konstruerte virkeligheten som modellene representerer, kan vi imidlertid eksperimentere uhemmet. Dette er nødvendig for å undersøke avhengigheten mellom forskjellige fenomener. 

Leke med atmosfæren

- I modeller kan vi for eksempel flytte fjellkjeder, fjerne snødekke, endre konsentrasjonen av CO2 i lufta eller snu Golfstrømmen. Slike eksperimenter gir kunnskap om hvilke elementer som påvirker i ulike situasjoner. Dermed kan vi beskrive atmosfæren mer detaljert og med høyere presisjon i modellene. Og dermed blir værvarslene bedre. Og dermed var lunsjen over.

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet