Publisert: 02.03.2012

150 år og like nyttig

"Gjennom 50 år har meteorologer i hele verden sett på værkart uten å oppdage de viktigste mønstrene på dem. Jeg ga bare den rette type kart til de rette unge menn, og de oppdaget fort rynkene i værets ansikt."

Ordene tilhører en av de mest betydelige vitenskapsmennene Norge har fostret: Vilhelm Frimann Koren Bjerknes. Sitatet over viser en beskjeden mann. Derfor er han heller ikke svært berømt. Likevel: Hver eneste dag har Bjerknes' forståelse en direkte bedyning for alle mennesker i hele verden; Bjerknes grunnla den moderne værvarslingen. Den 14. mars 2012 er det 150 år siden han ble født.

Av Heidi Lippestad

Slik så han ut, mannen som var opptatt av "å se rynkene i værets ansikt". Bilde fra Bjerknessenteret.

Han skulle ikke til meteorologien, Vilhelm Bjerknes. Hans arbeidsfelt var matematisk teori for resonansfenomener og trådløs telegrafi. I 1892 tok han sin doktorgrad, med tittel "Om elektricitetens bevægelse i Hertz' primære leder". Kanskje gikk telegrafien glipp av et geni da Bjerknes begynte å interessere seg mer og mer for geofysikk, mot slutten av 1800-tallet?

Til geofysikken

I 1897 gjorde i hvert fall Bjerknes en oppdagelse som skulle føre ham over i geofysikken. Han fant sine berømte sirkulasjonssatser, som gir forklaringen på hvordan sirkulerende bevegelser i en væske eller gass blir dannet. Dermed var det gjort. Han slapp aldri fagfeltet igjen. Men han ble aldri meteorolog, slik vi tenker på meteorologer i dag. Han skulle for eksempel aldri lære seg å analysere et værkart. "(Jeg...) er bleven ført ind i meteorologien uden min vidende og min vilje, kan jeg næsten sige". 

En rasjonell metode

I 1903 holdt Vilhelm Bjerknes en berømt tale i Fysikersamfundet i Stockholm: "En rasjonell metode for værvarsling".  Her la han fram sine teorier offentlig. Teoriene ble møtt med begeistring, men også med skepsis.

Bjerknes' lov

Man må med tilstrekkelig nøyaktighet
kjenne atmosfærens tilstand
ved et bestemt tidspunkt.
Man må med tilstrekkelig nøyaktighet
kjenne lovene som styrer
utviklingen av atmosfæren fra en
tilstand til den neste.

 

Støttespillerne mente at temperatur og fuktighet i alt for liten grad ble tatt hensyn til i værvarslingen, og at foredragsholderens metode - hvis den lot seg gjennomføre i praksis - uten tvil ville innebære et betydelig framskritt. 

Kritikerne påpekte at meteorologi ikke var å betrakte som en skikkelig vitenskap, og hvis metoden som Bjerknes så for seg overhodet kunne brukes, ville det uansett ta så lang tid å utvikle en værprognose at resultatet ville være uinteressant. Å bruke måneder på å utvikle et værvarsel som bare gikk noen få timer fram i tid; hva hadde dét for seg?

Bevise teorien

Som sagt: Vilhelm Bjerknes selv var ingen værvarsler i praktisk forstand. Han mente at det i første omgang fikk holde at kalkylen som ble utarbeidet faktisk stemte overens med den tidsperioden som kalkylen var utarbeidet for. De praktiske resultatene fikk komme etter hvert. Han støttet seg på Lord Kelvin, som har skrevet: "Når man kan måle hva man snakker om og uttrykke det i tall, vet man noe om det. Men når man ikke kan måle det, da er kunnskapen skrinn og utilfredsstillende". Bjerknes ville grunnlegge en vitenskap.

Bergensskolen

Bjerknes hadde tro på sine idéer, og han var utholdene. Men han hadde også evne til å skape fruktbare forskningsmiljøer, som bidro sterkt til å heve nivået innen meteorologien. Han tiltrakk seg intelligente og uredde menn, med egne idéer. Han forlangte av dem at de skulle tørre å gjøre feil, og de måtte ikke la vedtatte sannheter begrense kreativiteten.

Miljøet gikk under navnet Bergensskolen. Skolen er særlig knyttet til polarfrontsyklon-modellen, som beskriver lavtrykksutvikling og frontdannelse. Bergensskolen var også en liten produksjonsbedrift av kompetanse, som ble eksportert til betydelige læresteder rundt om i verden. Studerte du meteorologi ved MIT eller UCLA på 40- og 50-tallet var det ikke usannsynig at det foregikk under en norsk meteorologiprofessor.

... og alt dette (og mer til) bare fordi en beskjeden mann en gang fant på å gi den rette type kart til de rette unge menn...

Les mer

Les om Vilhelm Bjerknes på wikipedia

Biografi om Vilhelm Bjerknes av Trond Iversen (Skrevet til Norsk Biografisk Leksikon)

Biografi om Bjerknes av Sigbjørn Grønås.

Viktige årstall i Vilhelm Bjerknes' historie

1888 - 91: Vilhelm Bjerknes tar lærereksamen, og studerer deretter ved euroepsiek læresteder i Paris, i Genève, og i Bonn.

1891: Bjerknes blir amanuensis på Fysisk Institutt i Oslo.

1892: Bjerknes tar sin doktorgrad: "Om elektricitetens bevægelse i Hertz' primære leder".

1893: Bjerknes blir professor i mekanikk og matematisk fysikk ved Stockholms Høgskola, en stilling han innehar til 1907.

1897: Bjerknes beveger seg over i geofysikken da han forklarer hvordan sirkulerende bevegelser i en væske eller gass dannes.

1903: Vilhelm Bjerknes holder sin berømte tale, "En rasjonell metode for værvarsling", i Fysikersamfundet i Stockholm.

1904: Bjerknes publiserer en artikkel basert på talen i Stockholm, som sier at værvarslingens problem kan løses ved hjelp av likninger. Prinsipielt gjør likningene det mulig å beregne fordelingen av atmosfærens tilstand for ethvert tidspunkt framover i tid, dersom man kjenner temperatur, trykk, fuktighet og vindens retning og styrke i øyeblikket.  Skriver en kronikkserie i Aftenposten.

1905: Bjerknes holder en tilsvarende forelesning ved The Carnegie Institution of Washington. Direktøren ved dette instituttet, dr. Woodward, smittes av den glød og begeistring Bjerknes legger for dagen. Resultat: Fra 1906 og 35 år framover får Bjerknes et årlig bidrag fra Carnegie Institution for å anvende teoriene sine på problemer i meteorologi og oseanografi.

1907: Bjerknes er tilbake på på Fysisk Institutt i Oslo, som professor i mekanikk og teoretisk fysikk.

1912: Bjerknes kalles til Leipzig for å lede det nye Geophysikalische Institut ved Universitetet. Her konsentrerer han seg om prognoseoppgaven: Å arbeide med det teoretiske grunnlaget for beregning av morgendagens vær.

1914-18: Første verdenskrig har alvorlige konsekvenser - også for universitetsmiljøet. De fleste assistentene til Bjerknes faller i krigen, Tyskland sulter, situasjonen er vanskelig. Bjerknes hentes hjem:

1917: Vilhelm Bjerknes ansettes som styrer av den meteorologiske virksomheten ved det nyopprettede Geofysiske instituttet i Bergen (fra 1946 en del av Universitet i Bergen). Fagmiljøet som dannes rundt Bjerknes får navnet "Bergensskolen". 

1926: Ferden går tilbake til Oslo, hvor Bjerknes er professor i mekanikk og teoretisk fysikk inntil han går av for aldersgrensen.

Vilhelm Bjerknes døde i 1951. Han ble foreslått som mottaker av Nobelprisen ved flere anledninger, men mottok aldri rpisen.



 

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet