|
||
|
||
|
||
|
||
|
||
|
||
Værtrommelen var opprinnelig en trekantet konstruksjon, som stod på en fot med hjul. Den kunne både trilles og snurres. Tre
magnetplater ble montert til et rammeverk, de ble malt blå og fikk norgeskart på seg. Været ble vist ved hjelp av ulike magnetsymboler.
Runding med snøkrystall hvis det skulle snø, rundinger med 50 % svart og 50 % hvit farge hvis det ble varslet delvis overskyet.
Og så de bøyde stripete konstruksjonene som forestilte nedbørområder, og som vi kalte for "loff" hjemme hos oss: - Svære loffer
i anmarsj, sa faren vår. Da visste vi at vi slapp å gå på tur den søndagen.
Venter på varselet...
Etter hvert som informasjonsbehovet økte fikk trommelen fire sider og en ekstra magnetplate. Men magnetene var de samme.
Hjemme hos oss drakk foreldrene våre kaffe av TV-kanne til Dagsrevyen. Mamma hadde en slags TV-velourdress som alle mødre hadde på den tiden, og stolene var i svart skai og fryktelig klamme. Foreldrene våre ventet på værvarselet. Vi ventet på at magnetene skulle falle ned.
På jakt etter fallende symboler
Der viste meteorologen seg i ruta. Han var blid som ei sol; sørlending. Åndeløs spenning i klamme stoler. Og sannelig: Der skled et høytrykk ned langs Rogalandskysten og forsvant. Og der forsvant jammen meteorologen også et kort sekund, før han triumferende dukket opp med høytrykket i hånda, og klasket det på plass på kartet igjen. Med det resultat at vindretningen brått endret seg i dét vindpila vippet ned og ble pekende direkte mot sør.
TV-meteorologen forteller
Jens Sunde var TV-meteorolog fram til begynnelsen av 1990-tallet. Han husker godt følelsen av vær på flukt nedover kartet mot kontinentet:
- Etter hvert ble problemet løst ved at trommelen fikk en slags kant rundt hele seg. Dermed kom aldri symbolene lenger enn
til underkanten av kartet.
Så lenge magnetsymbolene var i fritt fall, var det streng beskjed fra NRKs produsenter om ikke å ta dem opp fra gulvet. Man
kunne ikke ha meteorologer som dukket opp og ned i skjermbildet etter som magnetismen sviktet.
- Men jeg husker ennå det automatiske "knekket" i knærne i det symbolene forsvant fra kartet. Det var utrolig vanskelig å la være å bøye seg for å plukke dem opp, sier Jens Sunde.
Sunde sluttet som TV-meteorolog i forbindelse med at han ble forskningssjef ved Meteorologisk institutt. Jens Sunde er i dag meteorologidirektør.
Varslet været selv
- Vi varsla været sjøl, forteller Petter Smebye, den gang skoleelev og på sightseeing hos NRK på Marienlyst.
- Vi gikk rundt hele dagen og så på alt mulig, og til slutt kom vi til det studioet hvor værtrommelen stod. Den var ferdig oppsatt med morgendagens vær. Den aller modigste av oss var raskt borte og gjorde forholdsvis store endringer. Han varsla brått temperaturfall, og sol og regn på en gang. Jeg har aldri vært så opptatt av været som den kvelden. Men dessverre: Meteorologen hadde klussa på verket, så det var ikke vårt vær som gikk ut fra Marienlyst den kvelden. Det var nok statsmeteorologens.
Populære souvenirer
- Det var alltid spennende å komme i studio for å lage værvarselet, forteller Jens Sunde.
- Magnetsymbolene var kjempepopulære, og publikum rasket med seg paraplyer og symboler for skydekke i rikt monn. Vi måtte ofte be NRK om å produsere flere magneter; det manglet stadig symboler etter dagens omvisning på NRK.
Står på rekvisitten
I 1986 ble trommelen satt på NRKs rekvisittlager for godt. Der står den i dag, ved siden av et digert møbel som viser seg å være en platespiller, foran en enorm stabel med stoler og andre stuemøbler. De originale magnetsymbolene er ikke lenger å finne, men NRK har sørget for å produsere nye kopier. De har like dårlig magnet i seg som originalen.
