Niende rekordmåned på rad

– I tillegg til å være den varmeste februarmåneden som er målt, var februar også den måneden med det høyeste temperaturavviket i en serie som går tilbake til 1940, sier Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Den globale gjennomsnittstemperaturen for de siste tolv månedene (mars 2023 til februar 2024) er den høyeste som er registrert og var 1,56 grader over gjennomsnittet for førindustriell tid, melder Copernicus i en pressemelding.

Når kan vi si at grensen for 1,5 graders oppvarming er nådd?

Jordas gjennomsnittstemperatur beregnet over en 20- til 30-års periode er nå 1,2 til 1,3 grader høyere enn førindustriell tid. 

Om utslippene fortsetter som i dag, vil vi mest sannsynlig nå 1,5 grader mellom 2030 og tidlig 2050-tallet. 

– Jo flere varme år, og jo færre kalde år vi får, desto raskere når vi 1,5- gradergrensen, sier Inger Hanssen-Bauer, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

Nøyaktig når er vanskelig å si: 

– I dag finnes det ikke en hovedindikator som alle forskningsmiljøer bruker for å se om vi har oversteget 1,5 grader, sier Hanssen-Bauer.

Hvorfor finnes det ikke en felles måleindikator?

Parisavtalen inneholder ikke en forklaring på hvordan vi skal definere at jorden blir varmere. Avtalen inneholder heller ikke en presis forklaring på hvordan man måler temperaturøkning. 

Uten en klar avtale om dette, finnes det heller ikke felles enighet om hvordan verdens forskningsmiljøer skal måle 1,5 til 2 graders økning. 

Men, ledende forskningsmiljøer har flere metoder for å regne ut hvor mye gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt: 

Historiske data: Indikatorer som bruker historiske data sammenligner gjerne de siste 20 til 30 årene med perioden 1850 til 1900. Fordelen med slike indikatorer er at de baserer seg på observasjonsdata. 

– Ulempen er at dataene kommer fra år tilbake i tid, og ikke helt fanger opp temperaturnivået vi er på nå, sier Isaksen.

Det er mulig å beregne trender basert på historiske data, men slike trender blir mye påvirket av valg av start- og sluttår. 

Historiske data kombinert med klimamodeller: Nyere typer indikatorer bruker både historiske data for de siste 10 årene og klimaprognoser for de neste 10 årene. Det beregnes så et gjennomsnittlig temperaturavvik sentrert på inneværende år. 

– Denne tilnærmingen gir oss indikatorer for det nåværende nivået av global oppvarming, og er mer i samsvar med praksisen FNs klimapanel benytter, forklarer Isaksen.

• Copernicus sin indikator

• Met Office, den britiske meteorologiske tjenesten, har samlet et sett med de mest brukte indikatorene

Enkeltår er ikke nok 

I løpet av de neste fem årene er det 66 prosent sannsynlighet for at gjennomsnittstemperaturen er over 1,5 grader i minst ett år, mener Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

Parisavtalen handler imidlertid om menneskeskapt temperaturøkning over lang tid, og ikke om enkelte måneder eller år.

– Det betyr at selv om vi får enkeltår eller enkeltmåneder som er over 1,5 grader, så betyr ikke det at vi har nådd 1,5-gradersgrensen, forklarer Isaksen. 

Met Office har laget en CO₂-prognose for 2024. Den fastslår at økningen av CO₂ i atmosfæren er større enn det som kreves for å bremse oppvarmingen til 1,5 grader. 

– Fordi verden ikke har klart å redusere utslippene tilstrekkelig, er vi nå svært nær en grense der 1,5 grader er uunngåelig, sier Isaksen. 

Hvordan måles global temperatur? 

Flere forskningsmiljøer og datasentre følger med på den globale temperaturstigningen. Noen av de mest brukte datasettene er presentert i WMOs oppsummering for 2023. 

WMO samler data fra seks ledende internasjonale datasett. Disse dataene kommer fra tusenvis av værstasjoner over hele verden, og fra målinger av havtemperaturer og satellittobservasjoner. 

Datasettene viser at den globale gjennomsnittstemperaturen for 2023 var 1,45 ± 0,12 grader over førindustrielt nivå (1850-1900). 

En analyse utført av forskere ved Meteorologisk institutt antyder at områder med mangelfull dekning av målestasjoner har vist seg å varmes opp raskere enn steder der vi har mange målinger. 

– Konklusjonen fra denne analysen er at dersom målestasjonene hadde vært jevnere fordelt over hele kloden, ville vi ha observert en enda større global oppvarming, sier Rasmus Benestad, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

Hvorfor er det små forskjeller i tallene for global temperatur? 

Selv om hovedtrekkene er de samme, er det noen forskjeller mellom de ulike forskningsmiljøene som regner ut den globale temperaturen. 

– Det stammer hovedsakelig fra hvor på jordkloden målingene er tatt og hvilke metoder som er brukt for å regne ut temperaturene, sier Benestad. 

For de store havområdene har også endringer i hvordan havtemperatur måles opp gjennom årene introdusert små systematiske feil, og korrigering for disse utgjør ofte de største utfordringene.

– Før "satellitt-alderen" var havtemperaturene basert på målinger fra skip. Temperaturen ble da ofte målt i en bøtte som var fylt med vann fra overflatelaget. Nå brukes satellittbaserte målinger fra havoverflaten. De representerer bare selve havoverflaten, forklarer Hanssen-Bauer. 

Meteorologisk institutt bruker tall både fra Copernicus og WMO, som begge sammenstiller data fra de ulike forskermiljøene og datasentrene. Dette gjøres for å få et best mulig oppdatert og komplett bilde av jordens tilstand, avslutter Hanssen-Bauer. 

Vil vi overstige 1,5 grader i 2024? 

– Både januar og februar 2024 føyer seg inn i rekken av rekordvarme måneder, og 2024 kan bli nok et rekordvarmt år, sier Isaksen. 

El Niño var en viktig bidragsyter til de rekordhøye temperaturene globalt i fjor. El Niño var på sitt kraftigste i desember og var en av de fem sterkeste som er registrert. 

Forskerne forventer at El Nino-effekten vil avta utover våren og sommeren i år, forklarer Ketil Isaksen.

– Det er for tidlig å si hvor varm 2024 blir, spesielt siden vi forventer at El Niño skal avta utover i 2024 og trolig ikke vil påvirke temperaturene i like stor grad som i 2023, sier Isaksen.