Krevende for Kommune-Norge å stå i førstelinja i møte med ekstremvær

Av: Roar Skålin, direktør ved Meteorologisk institutt, Anita Verpe Dyrrdal, klimaforsker og leder for Norsk klimaservicesenter ved Meteorologisk institutt, Hans Olav Hygen, klimaforsker og leder for klimatjenester ved Meteorologisk institutt, og Kristine Garvin, masterstudent i prosjektet Klimakverna

De siste ukene viser tydelig hvilke utfordringer kommunene i Norge har i møte med ekstremværhendelser. I tillegg til å ivareta innbyggernes sikkerhet, skal de også ta ansvar for å tilpasse lokalsamfunnet for fremtidige klimautfordringer, og begrense egen klimarisiko. 

God varsling og beredskap bidrar til å minske skader i ekstreme situasjoner. Men tilpasningen til ekstremvær er ikke tilfredsstillende nok alle steder. Det er nødvendig med en mer balansert tilnærming, der vi i større grad jobber med klimatilpasning som et forebyggende tiltak.

Å tilpasse hele Norge til enhver ekstremværhendelse er urealistisk og altfor kostbart. Kanskje Hans var en av disse. Men i dag opplever vi store skader og kostnader også ved mindre hendelser.

Erfaringer med naturfare teller

Det er for tidlig å si hvor mye Hans, og de etterfølgende ekstremhendelsene som fortsatt pågår, vil koste samfunnet, kommunene – og den enkelte som har fått hjemmet sitt skadet eller knust av jordskred og flom. Men det er ikke tvil om at Hans vil bli et av de mest kostbare ekstremværene vi har opplevd og det vil være betydelige kostnader også etter regnværet de siste dagene. Det vil ta lang tid å reparere alle skadene, og noe vil være ødelagt for bestandig.

Undersøkelser viser at det er store sprik mellom kommuner i hvordan de jobber med å tilpasse samfunnet til framtidens klima og økende naturfare. Små kommuner ser ut til å streve mest. De største barrierene som blir trukket fram er økonomi og kapasitet til å jobbe systematisk med klimatilpasning. 

Dessverre er det kommunenes førstehåndserfaring med klimahendelser som har størst effekt på deres bevissthet og vilje til å prioritere klimatilpasning. Denne erfaringen er det nå flere kommuner som har fått. 

Flere barrierer for klimatilpasning i kommunene

I juni la miljøvernminister Espen Barth Eide fram en ny stortingsmelding om klimatilpasning. Mye kunnskap har blitt utviklet siden forrige stortingsmelding i 2013. 

I etterkant av stortingsmeldingen i 2013 laget Norsk klimaservicesenter klimaprofiler for alle landets fylker. Dette er kortfattede sammendrag av de viktigste forventede klimaendringene, laget for å hjelpe kommunene til å planlegge for fremtiden.

Men ifølge Riksrevisjonens undersøkelse fra i fjor er det kun 28 prosent av kommunene som har brukt de fylkesvise klimaprofilene i sitt arbeid med kommuneplanens arealdel. Andre undersøkelser viser at kommunene har store utfordringer med å oversette kunnskapen til lokale forhold, og at klimaprofilene er for lite relevante. Noen kommuner har arealplaner som er eldre enn klimaprofilene, mens andre ikke har kjennskap til dem. Å gjøre informasjonen mer relevant for kommunene, og å samordne kunnskapen, er noe Norsk klimaservicesenter kommer til å jobbe aktivt med i årene som kommer.

Var Hans en nyttig vekker?

I tillegg viser undersøkelsen at under halvparten av kommunene vurderer fare for naturhendelser og sårbarheten til bebyggelse og infrastruktur på lengre sikt enn tolv år. 

I en rapport om barrierer for klimatilpasning kom det fram at det å tilpasse samfunnet til fremtidens klima står lavt på den politiske dagsordenen hos norske kommuner. Det kom også fram at flertallet av ansatte i kommunene synes det er vanskelig å formidle nytten og gevinsten av klimatilpasning til politisk ledelse. 

Kan ekstremværhendelsene den siste tiden bli et såkalt “bevilgende regn” og bidra til at klimatilpasning løftes på agendaen i det nært forestående kommunestyre- og fylkestingsvalget?

Krevende oppgave

Det er ingen enkel oppgave for kommunene å orientere seg i landskapet av data og veiledere som finnes om klimatilpasning, og vite hvordan dette skal legge føringer for politikken på lang sikt. 

Meteorologisk institutt har fått en egen bevilgning fra Stortinget til gjennomføring av prosjektet Klimakverna. Gjennom dette prosjektet ønsker vi, sammen med partnere i Norsk klimaservicesenter, å bidra med kunnskap til kommunene som er enda mer konkret og nyttig, og på en måte som gjør det enklere å ta den i bruk. Målet er at kommunene skal kunne bruke kunnskapen om klimaendringer inn i sin lokale planlegging.

Det er ingen enkel oppgave. Med en fersk stortingsmelding om klimatilpasning på plass, et kommunevalg på trappene og Hans friskt i minnet, har vi et godt utgangspunkt for å gjøre samfunnet vårt enda bedre rustet for fremtiden. 

Men vi må ta inn over oss at klimaet ikke lenger er stabilt, og at fremtidens klima må tas hensyn til i planleggingen.