Havet stiger – kommunene må forberede seg

Fremtidens havnivåstigning kan føre til at arealer, bygninger og infrastruktur som i dag ligger på land kan bli oversvømt – enten permanent eller ved høye vannstander.

Dette må vi ta på alvor og forberede oss på.

Det er klimaendringer som gjør at havet stiger, og nye beregninger i havnivårapporten fra Norsk klimaservicesenter viser at det meste av norskekysten vil oppleve havnivåstigning. I Norge ligger store deler av bebyggelsen langs kysten, og allerede i dag medfører høye vannstander skader på bygninger og infrastrukturer som er lagt nær sjøkanten.

Havnivåstigning skiller seg fra mange andre naturhendelser, ved at det er en gradvis endring som vil fortsette i hundrevis av år. Mot slutten av århundret kan noen erfare opp mot 50–90 cm økning. Havnivåstigningen alene er ikke dramatisk, men hendelser med høye vannstander vil inntreffe oftere og gå lengre inn mot land.

Ny havnivåveileder til kommunene

I ny havnivåveileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gis det konkrete råd og anbefalinger om hvordan tallene for havnivåstigning skal brukes i kommunenes planarbeid. Kommunene anbefales å benytte en eller flere ulike strategier i dette arbeidet.

De nærmeste tiårene kan det være tilstrekkelig med å beskytte og tilpasse oss et stigende havnivå. Når det gjelder nye byggeprosjekter, må det vurderes å bygge andre steder og lenger vekk fra kysten, enn vi tradisjonelt har gjort.

Ny og omfattende utvikling i områder som vil bli rammet av havnivåstigning, må unngås. Det kan også bli behov for å gjøre strategiske valg knyttet til behovet for planlagt tilbaketrekning fra rammede kystområder.

– Hvilke strategier man velger for å best møte framtidig havnivåstigning vil kunne endre seg over tid, ettersom konsekvensene av havnivåstigning øker, sier direktør Elisabeth Aarsæther i DSB.

Se havnivå i kart

Tilrettelagte datasett fra Kartverket utgjør sammen med DSBs nye veileder et oppdatert kunnskapsgrunnlag som kommunene nå kan ta i bruk. Kartverkets tjeneste «Se havnivå i kart» viser effektene av økt havnivå og høye vannstander (stormflo). Risikokart over områder som vil bli berørt gjør det enklere å planlegge for og å være forberedt på klimaendringer.

En stor stormflohendelse kombinert med et høyt tidevann, kan overraske oss. Dette vil kunne påvirke nasjonal beredskap og berøre kystnære forsvarsanlegg, flyplasser og sykehus. Det samme gjelder kystnære industrianlegg, kulturarv, turisme og enkelte øysamfunn som for eksempel Røst i Lofoten.

Langsiktig utfordring som krever tiltak nå

– Havnivåstigning er en langsiktig utfordring. Klimatilpasningsarbeid handler om når vi skal iverksette tiltak og hvor mye vi skal tilpasse oss. Vi kan tilpasse oss for mye eller for lite. Derfor trenger vi verktøy for å finne ut hvordan vi skal planlegge i nåtid og for framtiden, sier havnivåforsker Matthew Simpson i Kartverket.

DSB og Kartverket anbefaler at alle kyst- og fjordkommuner bruker det nye kunnskapsgrunnlaget til å gjøre en oppdatert vurdering av hvilke konsekvenser havnivåstigningen vil føre til for sin kommune i årene som kommer.

– En havnivåstigning på eksempelvis 0,1 meter vil føre til en tredobling av risikoen for oversvømmelse noen steder langs norskekysten. Det betyr at hvis ikke tiltak iverksettes i tide, så vil flom fra havet utvikle seg til å bli et kronisk problem, slik det har gjort på østkysten i USA, forteller Simpson.

Verdifull norskekyst

– Norge har en lang og viktig kystlinje med mye infrastruktur og mange verdier langs kysten. Regjeringen ønsker å legge til rette for vekst og utvikling i hele Norge. Da er det viktig at vi kjenner til risiko og klimakonsekvensene som kan treffe kystkommunene, som stormflo og økende havnivåstigning, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande.

Han mener at datasettene fra Kartverket og veilederen fra DSB gir kommunene et godt verktøy for å forstå og planlegge for dagens og fremtidens risiko for klimakonsekvenser i kystsonen. Dette er informasjon som styrker Norges beredskap.

– Arbeidet med klimatilpasning er ikke engangsvedtak, men snarere beslutninger som kan revurderes og endres over tid. Derfor er det viktig å opprettholde og forbedre den nasjonale overvåkingen av havnivået og vannstand i sjø, understreker Simpson.