HISTORIE
350 f.Kr.
Aristoteles skriver "Meteorologica", den første kjente læreboken i meteorologi.
300 f.Kr.
Evdoxes, elev av Platon og et matematisk geni, forfatter skriftet "cheimonos prognostica" - "forutsigelse av dårlig vær".
Ca. 50 f.Kr.
Romeren Cicero skriver om værvarsler og nevner bl.a. at man kan vente uvær ved "en voldsom oppsvulming av havet", noe som
fortsatt stemmer. Interessen for og betydningen av å varsle ekstreme værforhold var med andre ord tilstede allerede hos de
gamle romerne.
1306
Etter en utredning av luftforurensing i 1285-88 får England verdens første miljølov. Bruken av kull som brensel blir forbudt,
men gjennomføringen av loven skortet det på.
1500 -
Leonardo da Vinci var veldig opptatt av værfenomener. I hans skissebøker finnes prinsipptegninger av forskjellige meteorologiske
instrumenter, blant annet luftfuktighetsmåleren, som "offisielt" ikke ble oppfunnet før i 1783.
1593
Galileo Galilei finner opp termometeret. Femti år senere finner Gallileos elev Evangelista Torricelli opp barometeret. Disse
to oppfinnelsene er viktige forutsetninger for den moderne meteorologien.
1643
Matematikeren og filosofen Blaise Pascal finner ut at luften har vekt og at lufttrykket, atmosfærens vekt pr. flateenhet,
hadde sammenheng med værendringer.
1820
Tyskeren H.W. Brandes konstruerer det første daglige værkartet.
1837
Fysiker og astronom Professor Christopher Hansteen flytter inn i sitt nye observatorium i Christiania og starter en meteorologisk
observasjonsserie som ikke brytes før 100 år etter.
1830-tallet
Samuel Morse finner opp telegrafen. Gode kommunikasjonsmidler er en viktig forutsetning for moderne værvarsling.
1842
Karl Kreil i Praha får ideen om at man burde kunne varsle været ut fra innsamlede observasjoner som ble telegrafert inn til
en værsentral. Det blir med ideen.
1848
En videreutviklet ide basert på Kreils tanker blir foreslått av engelskmannen John Ball, og tas i bruk i USA året etter.
1851
Londonavisen Daily News starter den første daglige publiseringen av værkart.
1854
Den 14. november overraskes den franske og den engelske flåten ved Krim i Svartehavetav en voldsom storm. Det franske krigsskipet
Henri IV forliser. To dager tidligere herjet den samme stormen i Vest-Europa. Hvis telegrafen hadde "fulgt" uværet, kunne
stormen vært varslet og katastrofen unngått. Den franske krigsministeren gir Paris-observatoriets direktør, astronomen Le
Verrier, i oppdrag å studere årsakene til katastrofen.
1855
16. februar anbefaler Le Verrier at det opprettes et meteorologisk nett som skal varsle skipsfarten om stormer i anmarsj.
17. februar godkjennes planen av keiser Napoelon III, og allerede to dager senere kan Le Verrier presentere et kart for vitenskapsakademiet
som viser værforholdene for hele Frankrike kl. 10 samme dag.
1857
Den hollandske fysikeren Christophorus Buys Ballot oppdager sammenhengen mellom lufttrykk og vind og penser forskningen inn
på sporet som skal lede til utviklingen av den moderne, dynamiske meteorologien.
1860
Buys Ballot starter verdens første organiserte storm- og værvarslingstjeneste den 21. mai, når han på den hollandske regjerings
befaling sender værvarsler til havnebyene basert på telegrammer fra seks observasjonsposter. Norges første telegrafdirektør,
Carsten Tank Nielsen, innlemmer de første telegrafstasjonene i et meteorologisk observasjonsnett og utveksler informasjon
med Stockholm og Paris. Telegrafistene utfører observasjoner tre ganger daglig
1866
Stortinget vedtar at et meteorologisk institutt skal opprettes i Christiania. Instiuttet opprettes 1. desember. Henrik Mohn
utnevnes til professor ved Universitetet og til instituttets første direktør, en post han skal komme til å besitte i 47 år.
Det første Det norske meteorologiske institutt består av to leide rom i kjøpmann Woxens gård på hjørnet av Karl Johan og Kirkegaten.
1868
Henrik Mohn kompletterer dagens værkart med en "liten antydning" om morgendagens vær. Prognosens sikkerhet betegner han som
"ikke ganske ringe".
1870
Henrik Mohn publiserer "Det norske meteorologiske institutts stormatlas" og kommer fram til en teoretisk modell for atmosfæren
som antyder syklonmodellen som Bergensskolen kommer til å skape femti år senere.
1872
Første bruk av betegnelsen "sur nedbør" ved kjemikeren Robert Angus Smith, England.
Meteorologisk institutt har fem ansatte.
1873
Den internasjonale meteorologiske organisasjon (IMO) grunnlegges.
1881
Første spor av sur nedbør oppdages i Norge.
1893
4. januar mister 119 fiskere livet under en storm i Lofoten. Mohn viser med meteorologiske metoder at stormen var lokal og
ikke kunne varsles med tilgjengelige midler.
1895
Stor interesse for vannkraft gjør at Meteorologisk institutt oppretter en egen nedbøravdeling.
1899
13. oktober varsler Meteorologisk institutt "sterke stormende nordvestlige vinde" på hele kysten fra svenskegrensen til Trondheim,
men storsildfiskeflåten går ut fra Titran før varselet når frem. 150 fiskere omkommer.
1903
Det meteorologiske observatoriet på Nordnes, Fredriksberg, blir opprettet. Det hadde vært gjort meteorologiske observasjoner
i Bergen helt siden 1861 (Lungegården Sykehus).
1904
Vilhelm Bjerknes kommer med visjonen om at værprognoser kan utarbeides ved hjelp av matematiske likninger basert på grunnleggende
naturlover. Beregningene var imidlertid umulige å utføre uten datamaskiner.
1912-13
Haldde-observatoriet i Kåfjord i Alta bygges på en fjelltopp, 903 meter over havet. Den første bestyreren, Olaf Devik, opplevde
24 stormdager i 1918, hvorav 7 orkandager på det som helt klart var Norges mest værutsatte bolig.
1918
Geofysisk institutt, idag Vêrvarslinga for Nord-Norge, etableres i Tromsø.
1919
Vilhelm Bjerknes utvikler polarfrontmodellen - en modell som fremdeles blir brukt over store deler av verden. Denne modellen
inneholder både en praktisk metode for å tolke tredimensjonale meteorologiske observasjoner, og en metode til å kunne forutsi
den etterfølgende værsutviklingen. Dens sikreste kjennetegn er plassering av varmfronter og kaldfronter i forbindelse med
lavtrykk på våre breddegrader.
1922
Meteorologisk institutt teller nå 30 ansatte, og en kontoravdeling blir opprettet.
1935
Meteorologisk institutts direktør Theodor Hesselberg velges til president i Den internasjonale meteorologiske organisasjon.
1939
Fornebu lufthavn åpnes, med egen værvarslingssentral betjent av meteorologer fra Meteorologisk institutt.
1940
Meteorologisk institutts bygg på Blindern tas i bruk.
1940-45
Meteorologisk institutt står under okkupasjonsmaktens kontroll. Vanlig værvarsling opphører.
1948
Det internasjonale værskipssamarbeidet startes med en en samlet flåte på 13 værskip. Norge bidrar med den ombygde engelske
fregatten "Polarfront I". Stasjon Mike har posisjon 66°N 02°E.
1949
Professor Ragnar Fjørtoft er med på å lage verdens første numeriske værvarsel i Princeton i USA. Datamaskinen - blant verdens
aller første - brukte ca 24 timer på å lage et 24-timers varsel.
1950
World Meteorological Organization (WMO) grunnlegges under FN.
1956
Den første internasjonale vitenskapelige kongress i Norge finner sted med "Polar meteorologi" som tema.
1950-tallet
Tilgangen på observasjoner oppover i atmosfæren øker drastisk gjennom radiosondemålinger. Stor forskningsaktivitet finner
sted innen området, ikke minst i USA.
1957
Meteorologisk institutt deltar i Det Internasjonale Geofysiske År (IGY) med et meteorologisk forskningsprogram med analysesenter
i Oslo. Flere av de ansatte ved instituttet deltar på en ekspedisjon til Antarktis.
1960
Meteorologisk institutt får sin første rene forskerstilling. Værmeldingen "Været i helgen" presenteres på fjernsyn, foreløpig
en gang i uken, hver fredag.
1961
Meteorologisk institutt får som det tredje meteorologiske institutt i verden sin første datamaskin i FACIT-anlegget. Ved anskaffelsen
er det den største i landet.
1966
Bølgevarslingstjeneste for oljeboringsplattformer og skip i Nordsjøen settes i gang. Storflom på Østlandet.
1967
Satellitt-teknologien gjør sitt inntog. Regelmessig overføring av skybilder over telefonlinje for observatoriet Rude Skov
i Danmark. Ny storflom på Østlandet.
1968
Antenne- og mottakerutstyr for satellittbilder anskaffes på Blindern. Bildene hentes fra ESSA 6.
Utarbeidelse av punktvarsler startes for å kunne sammenligne varslene med observasjoner. Ny stasjonsbygning tas i bruk på Bjørnøya.
1969
Meteorologisk institutt undersøker vannkraftutbyggingens lokale klimapåvirkning i forbindelse med Sundbarmvann og andre reguleringsprosjekter.
Norsk institutt for luftforskning (NILU) opprettes.
1970
Ismeldingstjenesten overtas fra Norsk polarinstitutt. Vêrvarslinga for Nord-Norge fyller 50 år. Alt personell på Jan Mayen
evakueres på grunn av vulkanutbrudd.
1971
Rutinemessig femdøgns varsling for hele landet.
1972
Meteorologisk instiutt og NILU blir sammen engasjert i OECD-samarbeidet om langtransport av luftforurensinger. Værstasjoner
opprettes for å studere eventuelle klimaendringer i forbindelse med Altautbyggingen. Nytt EDB-anlegg tas i bruk og det første
legendariske FACIT-anlegget tas ned.
1975
Kirke- og undervisningsdepartementet oppnevner det meteorologiske råd. Værtjenestekontor opprettes på flyplassen i Longyearbyen.
1976
Miljødatasenteret opprettes. Det nye spesialkonstruerte værskipet Polarfront settes inn i tjeneste på stasjon MIKE. Meteorologisk
institutt utpekes som ett av to meteorologiske sentra for CE/WHO-prosjektet for langtransport av luftforurensinger over landegrensene.
Værradaren på Meteorologisk institutt settes i rutinedrift. Mer detaljert nedbørvarsling innføres. Meteorologisk institutt
utfører beregninger av oljedrift i forbindelse med Bravoulykken i Nordsjøen.
1978
Rutinemessige beregninger av grenseoverskridende luftforurensinger i Europa startes som støtte for forhandlingene i ECE om
utslippsreduksjoner. Ny værtelefon settes i drift. Værvarslingsopplegg for Statens vegvesen etableres. Navigasjons- og værvarsler
via Rogaland radio startes.
1979
Meteorologisk institutt deltar i det globale væreksperimentet First GARP Global Experiment med bl.a. værballongslipp fra Bouvetøya
og fra ekspedisjonsskip på den sydlige halvkule samt over 50 drivende, automatiske bøyestasjoner og intensiverte oseanografiske
målinger. Prosjektene "Nasjonalt forskningsprogram i vindenergi" og "Operativ havmodell for varsling av stormflo og strøm"
startes. Varsler om isingsfare på skip startes. Martimkontoret ved Vervarslinga på Vestlandet opprettes.
1980
Meteorologisk institutt blir sentral for varsling av oljedrift m.m. ved en eventuell katastrofe i Nordsjøen. Vêrvarslinga
på Vestlandet starter værvarsler for oljeplattformer. Operativt system for lokalisering av lynnedslag innføres.
1981
System for innsamling av data fra automatiske stasjoner i operasjonell drift.
1982
Norge overtar driften av værskipet Polarfront alene. ODAP-prosjektet for utsetting av drivende og forankrete bøyer i Norskehavet
og Barentshavet for innsamling av meteorologiske data settes igang. Klimarapport for vassdragene utarbeides for Miljøverndepartementet
i forbindelse med samlet plan for forvaltning av vannressursene.
1983
EUMETSAT-konvensjonen om drift og utnyttelse av geostasjonære satellitter undertegnes. Den internasjonale konvensjonen for grenseoverskridende
luftforurensninger trer i kraft. Prøvedrift av værmeldinger til småbåtbrukere i Oslofjordområdet.
1984
Ny matematisk armosfæremodell LAM150 settes i operasjonell drift. Nett av drivende bøyer i Atlanteren etableres.
1985
Meteorologisk institutts styre etableres. HIRLAM-prosjektet for utvikling av en atmosfæremodell for kortsiktig varsling startes.
Regelmessig varsling av nedbør (i mm) og temperatur (i grader Celcius) for kraftverk settes i gang. Teledata, Teletex og tekst-TV
tas i bruk for å spre varsler og produkter.
1986
Ozonhullet i Antarktis oppdages av den engelske forskeren Joseph Farman. Det setter fart i internasjonale forhandlinger om
utslipp av KFK og ozonnedbrytende gasser.
I forbindelse med Tsjernobyl-ulykken utfører DNMI beregninger av transport av radioaktive stoffer i atmosfæren. Spesielle nedbørinnsamlinger og - kartlegging gjennomføres. Mottak fra den europeiske geostasjonære satellitten METEOSAT startes.
1987
Prosjektet for vurdering av værforholdene på Hurum i forbindelse med ny storflyplass startes. Varsling av langvarige situasjoner
med stillestående luft i vinterhalvåret i Oslo- og Drammensområdet startes i forbindelse med luftforurensning. Nytt digitalt
radaranlegg installeres i Asker.
1988
Meteorologisk institutt tilknyttes regneanlegget ved NTH i Trondheim. Formalisering av forpliktelser i forbindelse med utveksling
av meteorologiske data og produkter over landegrensene startes.
1989
Norge slutter seg til det europeiske værvarslingssenteret for mellomlange varsler i Reading (ECMWF). En ny, mer finmasket atmosfæremodell (Hirlam II) startes. Nye systemer tas i bruk for satellittmottak, bearbeiding av satellittdata,
innsamling av observasjoner og distribusjon av produkter.
1990
Nytt program for overvåking og varsling av havmiljø startes. Meteorologisk institutt starter planlegging av værtjeneste under
Lillehammer-OL.
1991
Tidligere direktør Ragnar Fjørtoft mottar International Meteorological Organisations pris. Meteorologisk institutt markerer
sitt 125-års jubileum.
1992
Århundrets kraftigste lavtrykk slår til på Nordvestlandet og i Trøndelag den 1. januar. Vind av orkans styrke gjør store ødeleggelser,
men ingen menneskeliv går tapt!
1995
"Vesleofsen", den største flommen siden storflommen i 1789, utvikler seg på Østlandet i mai/juni. Store materielle ødeleggelser
følger.
1996
De europeiske meteorologiske samarbeidsorganene ECOMET (salg av meteorologiske tjenester) og EUMETNET (samarbeid mellom de europeiske meteorologiske instituttene) opprettes. Meteorologisk institutt er medlem fra starten.
1997
Professor Arnt Eliassen mottar Balzanprisen bl.a. for arbeider innenfor numerisk værvarsling. Århundrets varmeste sommer i
Sør-Norge.
1998
Meteorologisk institutt etablerer internettsider og starter levering av værvarsler og produkter via Internett. Bygging av
Norges andre værradar påbegynnes i Hægebostad på Sørlandet. Nå er også antall forskere like stort som antall statsmeteorologer.
Storm Weather Center blir etablert, og instituttet får for første gang konkurranse når det gjelder kommersielle værtjenester.
1999
Det 17 år gamle nedlesningssystemet for data fra amerikanske polarsatellitter blir fornyet.
Meteorologisk institutt oppretter en egen markedsavdeling som skal stå for instituttets virksomhet på det åpne markedet, og tar på den måten opp konkurransen mot Storm og andre kommersielle aktører.
2000
Instituttets andre værradar blir satt i operativ drift på Hægebostad.
For å sikre rettferdig konkurranse blir Meteorologisk institutts markedsavdelings budsjett skilt ut fra resten av instituttet. Instituttet går gjennom en vesentlig omstrukturering.
Atomubåten Kursk havarerer og instituttet bidrar med viktig meteorologisk informasjon til den løpende vurderingen av situasjonen.
2001
Forhenværende direktør for Meteorologisk institutt Arne Grammeltvedt blir av H.M. Kong Harald utnevnt til Ridder av 1. klasse
av Den Kongelig Norske St. Olavs Orden.
2002
Allerede i instituttets første årsberetning (1867) ble instituttets navn forkortet fra "Det norske..." til bare "Meteorologisk
institutt". 8.februar 2002 vedtar Kongen i Statsråd at Det norske meteorologiske institutt skal endre navn til Meteorologisk
institutt, med forkortelse met.no. Den engelske betegnelsen, Norwegian Meteorological Institute, beholdes.
2003
Radar Rissa og Radar Bømlo settes i operativ drift.
2004
Seks av elleve flyværtjenestekontorer på norske flyplasser legges ned. Avinor AS overtar selv observasjonstjenesten på disse
stedene, og varslings- og briefingtjenesten sentraliseres av met.no's regionsentraler i Oslo, Bergen og Tromsø.
Radar Røst settes i operativ drift.
2005
Instituttet lanserer sesongvarsler; "gjennomsnittsvær" for de kommende tre månedene.
2006
I en stor profilundersøkelse av 82 offentlige etater i Norge foretatt av Synovate MMI plasserer publikum Meteorologisk institutt
på 1. plass etter en samlet vurdering av instituttets kompetanse, troverdighet, økonomi /effektivitet og åpenhet.
