av Pernille Thapa, informasjonsseksjonen
Været har til alle tider fascinert oss og rekordene hagler. På Eikanger i Lindås kommune fikk de nedbør 93 dager i strekk rundt årsskiftet 2006/2007, og for første gang ble det i fjor målt over 30 ºC på Blindern så tidlig som 8. juni. Men er det like stas med rekorder nå som vi har klimatrusselen hengende over oss?
Først, flest og fortest
Rekordjag er underholdning. Som barn konkurrerte vi om alt fra hvor mange pølser vi kunne spise, til hvor lenge vi greide å holde pusten. Som voksne lar vi oss fremdeles rive med. Den sportsinteresserte verden tok bølgen da Asafa Powell presset verdensrekorden på 100 m med tre hundredeler tidligere i høst. Inflasjonen i meteorologiske rekorder har imidlertid en foruroligende bismak.
Begrepet rekord stammer fra det latinske recordari, som betyr å minnes eller huske. I praksis brukes ordet gjerne om en bestenotering, et resultat eller prestasjon som overgår det som er oppnådd tidligere. Begreper som høyere, sterkere, raskere, våtere og varmere brukes stadig oftere om været og rekorder står for fall.
Et levende oppslagsverk
 |
| Stein Kristiansen, førstekonsulent i Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt. |
Stein Kristiansen er Meteorologisk institutts Per Jorsett. Etter mange års arbeid med klimastatistikk og kvalitetssikring av meteorologiske målinger, har han utviklet et formidabelt minne. Største nedbørsmengde i løpet av et døgn? 229,6 mm i Indre Matre i Hordaland den 26. november 1940. Laveste gjennomsnittstemperatur for en måned? -27,1 ºC i Karasjok i februar 1966.
Fokuset på rekorder av relativt ny dato, forteller han. - Inntil 1982 rapporterte observatørene kun hele temperatur- og nedbørverdier daglig. Øvrige målinger ble sendt inn i slutten av hver måned. Innen dataene var lagt inn og bearbeidet, hadde det gjerne gått to måneder. Da var resultatene gammelt nytt.
- I 1982 fikk vi nye rutiner. Observatørene begynte å rapportere alle resultater daglig. Inkludert desimaler. Med ferskere data kunne vi lage ny statistikk, som skapte økende interesse om vær og rekordnoteringer. Pressen begynte å lage saker, og fra instituttets side kunne vi svare mye bedre enn vi tidligere hadde vært i stand til. Jo bedre vi svarte, desto mer spurte journalistene. Siden har oppmerksomheten skutt i været.
Rekorder i fleng
Den økende interessen for ekstreme værfenomener har bidratt til å utvanne rekordbegrepet. Enkelte journalister har en tendens til å ønske å presentere rekorder litt ukritisk. Da det ble målt -38,8 ºC i Karasjok 4. mars 2006, ville man lage et oppslag om kulderekord for mars måned. Det var riktignok den laveste temperaturen som var registrert på denne stasjonen, men på den gamle stasjonen i Karasjok ble det registrert -45,1 ºC i mars i 1888. Nye målestasjoner lager for så vidt nye rekorder stadig vekk, men det blir en avsporing når du vet at den gamle stasjonen stod like i nærheten.
Har registrering av rekorder en hensikt ut over underholdningsverdien? - Helt klart, svarer Stein Kristiansen. Ekstremsituasjoner har en dimensjonerende effekt. Bygninger må være konstruert for å tåle ekstrem vindstyrke og avløpssystemet må kunne ta unna rekordstore nedbørmengder. Å kjenne til korrekte ekstremverdier er avgjørende. 1 mm nedbør blir mye vann over et stort areal. 1 ºC økning i gjennomsnittstemperaturen kan synes ubetydelig, men konsekvensene på sikt er omfattende.
Å måle riktig
- Det er mange potensielle feller og feilkilder i forbindelse med meteorologiske observasjon. Unøyaktigheter kan oppstå på grunn av utstyr, prosedyrer eller forstyrrelser i omgivelsene rundt målestasjonene. Automatisering av værstasjoner skaper også problemer. Registrering av siktforhold og skydekke må gjøres manuelt, det vil si ved at et menneske ser og vurderer situasjonen. En kollega var på vakt på Flesland. Det var behov for å sende et ambulansefly inn i en fjordarm, men han var usikker på hvor høyt skydekket lå og om det var forsvarlig å fly inn. Den lokale værstasjonen var automatisert så der var det ikke noe informasjon å hente. Heldigvis hadde han kjente i området som han kontaktet og fikk på den måten en kvalifisert visuell observasjon. Dermed kunne han gjøre en vurdering av hvorvidt det var trygt å fly.
Menneskelig variasjon
- Instituttets første direktør Henrik Mohn, oppdaget ved en anledning et plutselig klimaskifte når det gjaldt vind på Utsira. Årsaken viste seg å være at man for første gang hadde ansatt en observatør som ikke var sjømann, og at hans vurderinger avvek derfor fra de hans forgjengere hadde gjort. Selv fant jeg ut at det hadde vært en betydelig reduksjon i antall soltimer på Rena en gang på 60-tallet, forteller Stein Kristiansen videre.
- Slike tilsynelatende uforklarlige fenomener er spennende. Den brå endringen viste seg å ha en helt naturlig årsak. Kristian Trægde hadde vært på kontrollbesøk på værstasjonen og instruert observatøren i hvordan han skulle vurdere skylaget. Han endret praksis og slik fikk de med ett færre soltimer i Østerdalen.
Gjennomsnittstemperatur
- På nyåret 1986 uttalte jeg til pressen at 1985 var det kaldeste året så langt i det århundret. En opprørt eldre dame ringte og spurte om jeg hadde opplevd de kalde krigsvintrene. Jeg måtte medgi at det hadde jeg ikke, men til gjengjeld hadde jeg tall og data fra perioden. Damen hadde rett. Det var noen svært kalde vintre på begynnelsen av 40-tallet. Men hun hadde glemt at somrene var varme og gode. Slikt blir det ingen rekord av.
Psykiske faktorer
Psyken kan ofte spille oss et puss. Det er ikke bestandig så kaldt eller vått eller hett som vi tror. Opplevelsen av de kalde krigsvintrene kan ha blitt forsterket av mangel på brensel, dårlig kollektivtilbud og en generelt vanskelig situasjon. Solfylte dager oppleves gjerne varmere enn når det er overskyet, selv om temperaturen er den samme. Det skyldes strålingsvarmen. Vi fyrer også mindre når det er sol enn når det er overskyet.
Så nært, men akk så fjernt
Å komme i nærheten av en rekord betyr ikke at sjansen for å slå den er særlig stor. 21 sprintere har løpt 100 m på under 10 sekunder. Bare to har personlig rekord under 9,8. Det er altså vesentlig enklere å forbedre løpstiden fra 10 til 9,8 sekunder enn å presse den videre. Slik er det også med meteorologiske rekorder. De siste gradene, millimeterne eller m/sek sitter langt inne. Røros er det eneste stedet utenfor Finmark hvor vi har registrert under 50 kuldegrader. I 1914 sank kvikksølvet til 50,4 blå. Flere steder er det målt mangeogførti, men det er lite trolig at ekstremkulda fra 1914 blir slått med det første. Sannsynligheten er imidlertid stor for at rekorder fortsatt vil ryke. Og at vi fremdeles lar oss rive med.
