av Pernille Thapa, informasjonsseksjonen
Da Odvar Nordli var statsminister, Argentina ble verdensmestere i fotball på hjemmebane og dagens 30-åringer så vidt hadde tatt sine første skritt på egenhånd, spiste nordmenn gjennomsnittlig i overkant av 4 kg torsk i året.
I løpet av tre tiår er forbruket gått ned til drøyt 2,5 kg. Det finnes flere årsaker til dette, men tilgang på fisk er åpenbart en viktig faktor, og det er et faktum at bestanden av torsk i våre farvann er redusert over tid.
Marinbiologene lurer på hvorfor, men de trenger hjelp for å løse gåten. Havet er torskens hjem, matfat og ekteseng, og endringer i havet påvirker naturlig nok bestandens levekår.
For å studere sammenhenger mellom havets tilstand og bevegelse og fiskens tilstand og bevegelse, trenger man en oseanograf som er ekspert på "været" under vann.
Sammen er vi dynamitt
 |
| Jon Albretsen, Ph.D. i oseanografi, UiO. |
Det er nærliggende å tro at Jon Albretsens oppvekst på Sørlandskysten har hatt betydning for hans yrkesvalg. Kombinert med en utpreget sans for tall, må vi anta at han er havnet på rett hylle.
Oseanografi baserer seg i likhet med meteorologi på matematikk og fysikk. - En iboende nysgjerrighet er en viktig drivkraft, og havforskning byr på utfordringer hvor mine teoretiske kunnskaper får praktisk nytte, mener Albretsen.
- Det er veldig tilfredsstillende å oppdage nye sammenhenger, også på tvers av tradisjonelle fagområder. Tverrfaglighet blir stadig viktigere for å forstå kompliserte sammenhenger.
Livet i strømmen
Arbeidsdagen tilbringer han stort sett foran datamaskinen eller i samtale med kollegaer. En oppgave som har tatt mye tid er
å lage en database over strømmene i Nordsjøen og Skagerrak de siste 25 årene.
- Torskelarvene driver med strømmen, og ved å kartlegge strømmønsteret over tid vil vi undersøke i hvilken grad endringer
i havstrømmer påvirker størrelsen på bestanden og hvor den befinner seg.
Hva er vitsen?
Det er ikke første gang Jon Albretsen befatter seg med Skagerrak. Hans doktorgrad fra 2006 handler om vannets bevegelser i dette området. - Det er mye strøm der, spesielt langs Sørlandskysten, forteller han. Kunnskap om strømforhold er avgjørende dersom det skjer et oljeutslipp eller noen faller over bord fra båt. Da kan vi beregne bevegelsen ganske nøyaktig slik at eventuell oljevernberedskap eller en redningsaksjon blir effektiv. Algevarsel og altså torskens gjøren og laden, er andre områder hvor Albretsens forskning kommer til nytte.
Allsidighet
- Faglig dyktighet er selvfølgelig en forutsetning, men hvilke personlige egenskaper anser du som viktige for å lykkes i ditt yrke? - Jeg synes det er viktig å være både kreativ og ryddig, samt å ha sosiale antenner slik at man kan kommunisere og samarbeide godt med andre. Jeg opplever å få brukt mange sider av meg selv som forsker ved Meteorologisk institutt.
Myndighetenes ansvar
- Hvis du ble bedt om å holde neste års nyttårstale til det norske folk, hvilke temaer ville du benytte anledningen til å løfte frem? - Jeg synes generelt at folks holdninger er blitt dårligere. Det er for mye egoisme ute og går. Manglende toleranse er også et problem i samfunnet i dag. Da tenker jeg ikke bare på forholdet mellom nordmenn og innvandrere, men forståelse og respekt på tvers av generasjoner og mellom folk flest.
Og så ville jeg oppfordre myndighetene til å legge forholdene til rette for at det skal bli enkelt å velge miljøvennlige alternativer når det gjelder transport og forbruksvarer. Man kan ikke gi mannen i gata ansvaret slik samfunnet er bygget opp og organisert nå.
