 |
| Dag Bjørge, Dr. Scient, meteorologi, UiO. |
av Pernille Thapa, informasjonsseksjonen
Ikke slik at alle stikker seg bort i det daglige varslet, men alle vær- og klimavarsler er resultat av minst en numerisk modell. Disse modellene blir kontinuerlig justert, forbedret, pusset på og polert for å gjøre dem mer presise og pålitelige.
En av dem er Dag Bjørge som har fått en høy stjerne i nabolaget. Før naboen dro på en rundtur med sykkel i Tyskland, beregnet Bjørge hvilken retning de burde velge å sykle. I følge naboen hadde de hatt medvind hele veien. Godt naboskap skal man ikke kimse av.
En oppskrift
En numerisk modell er en slags oppskrift basert på de grunnleggende naturlovene (feks. Newtons 2. lov) og energiens bevarelse. Oppskriften angir hvilke ingredienser som skal til for å beregne været. Oppskriften, eller modellen, uttrykkes ved et sett av likninger.Mange punkter
Den modellen Dag Bjørge for tiden arbeider med, er et dataprogram med rundt regnet 300.000 linjer kode. Det er et stort tall. Lesere med bedre forstand på programmering enn meg, vil kunne danne seg et mer nøyaktig bilde av hvor kompliserte disse oppskriftene egentlig er.
- Det er mange faktorer som skal integreres i modellene, forteller Bjørge. - Den jeg jobber med nå er spesielt egnet til å kjøre på høy oppløsning. Det betyr å beregne været basert på informasjon fra mange punkter. På den måten kan vi bedre ta hensyn til hvordan landskapet med sine fjell og fjorder påvirker værutviklingen.
Fordeler og ulemper
- Et digitalt bilde med høy oppløsning og mange punkter blir skarpere enn et med færre punkter. Kan værvarslingsmodellene forstås på samme måte? - Både ja og nei. Endringer i utgangsdata vil ofte forstørres når de bearbeides for å få flere punkter. Dermed risikerer vi at et i utgangspunktet lite avvik forsterkes i prosessen og kan gi feil resultater. Færre punkter vil imidlertid gi store blindsoner. La oss si at vi har fire punkter som danner en firkant. Midt mellom finnes det et fjell som påvirker blant annet vindretningen. I og med at det ligger i en blindsone, vil ikke modellen integrere effekten av fjellet i prognosen.Syv søstre
- La meg være konkret og gi det et eksempel. Vi har i samarbeid med Sintef laget en modell som beregner turbulens. Turbulens er brå, vertikale vinder. Fjellene som omkranser flyplassen i Sandnessjøen gir ustabile og til dels risikable vindforhold. Vi har derfor utviklet en modell basert på usedvanlig høy oppløsning med punkter hver for 100. meter. Det er ekstremt tett. Detaljert informasjon resulterer i mer detaljerte varsler, og dermed kan pilotene velge den til enhver tid tryggeste innflygingsbanen, avslutter Bjørge.
Det lyder betryggende. Se for deg en Twin Otter i kastevinder mellom bratte fjell. I den situasjonen vil nok de fleste sette pris på at Dag Bjørge vier modellen sin stor oppmerksomhet. Den skal være så pålitelig som overhode mulig.
