Svovelpredikantens testamente - portrett av Anton Eliassen

av Pernille Thapa, informasjonsseksjonen  

Gamle synder

Anton Eliassen, direktør på Meteorologisk institutt.

- Svovel har blitt sluppet ut i atmosfæren siden den industrielle revolusjon, forteller Anton Eliassen. Fra 1950 og fram til langt ut på 80-tallet var det veldig store svovelutslipp, blant annet i Europa. Det førte med seg betydelige mengder skadelige partikler i luften.

Giftig regn

Anton Eliassen er direktør på Meteorologisk institutt, med alt det innebærer av strategiske veivalg og administrativt ansvar. Det meste av sitt yrkesaktive liv har han imidlertid viet til luft. Som nyutdannet meteorolog, fikk han i 1972 en stilling ved Norsk institutt for luftforskning (NILU). Der ble han satt til å jobbe med et internasjonalt prosjekt om sur nedbør, og dermed var det gjort. Forbedring av luftkvalitet ble hans oppgave. Det er vi mange som kan glede oss over i dag, til tross for at det har resultert i at skiføret er blitt dårligere de siste årene. Det har seg slik:

Som et solfilter

- Når det er store mengder svovelpartikler i luften, hindres solstrålene i å trenge gjennom. Mindre soloppvarming innebar lavere temperatur, en opplagt fordel for stabile snøforhold. Ettersom vi gradvis lyktes i å redusere utslippene, ble luften klarere og flere solstråler fant veien til det nederste luftlaget. Dermed økte gjennomsnittstemperaturen og snøføret fikk dårligere kår. Anton Eliassen er selv skientusiast. At han har et personlig ansvar for at vi avspises med en kortere skisesong enn før, tar han med fatning.

- Svovelutslippene forsinket riktignok den menneskeskapte oppvarmingen, og lavere gjennomsnittstemperatur ga mange gode snøvintre. Men utslippsreduksjonene har gitt så betydelige helsemessige og økologiske gevinster, at skiføret blir en kuriositet i denne sammenhengen. Områder i fjellet med skitten snø som skyldtes brunkullforbrenning i tidligere østblokkland, er heldigvis også historie. Svart snø var ofte resultatet når vinden stod på fra sør-øst vinterstid, minnes Eliassen.

Store konsekvenser

Fisken døde. Den sure nedbøren førte også til problemer i planteriket. Floraen i vår del av verden er spesielt sårbar for påvirkning av svovel. Dette skyldes at granitt, som det finnes mye av i Norge, allerede har skapt et surt miljø. Andre regioner har vist seg å tåle påvirkning av svovel langt bedre. Sør-øst Europa er for eksempel full av kalkstein som løser seg opp i vann og nøytraliserer sur nedbør. Det er tatt hensyn til slike variasjoner i avtaleverket som Eliassen var med på å forhandle frem.

Fremmed fugl

- Etter at årsaken var avdekket, innså man raskt at langtransportert luftforurensing måtte håndteres på tvers av landegrenser og ideologier. Arbeidet ble organisert innenfor FN, og det var verdens meteorologiorganisasjon (WMO) som fikk det faglige ansvaret. Av en eller annen grunn ville de imidlertid bare forholde seg til meteorologiske institutter, og dermed ble jeg overflyttet fra NILU til Meteorologisk institutt, forteller Eliassen. - På instituttet ble jeg en fremmed fugl. Der var de vant til å varsle været for neste fredag, og mange mente at luftforurensing ikke var en naturlig del av instituttets oppdrag. Det har endret seg. Nå har vi en egen seksjon som har ansvar for å beregne transport av luftforurensing i Europa.

Ulik tålegrense

Protokollen som definerer utslippsreduksjonene i de ulike landene, er tuftet på intrikate beregninger som forteller hvor man får best uttelling for midlene man har til rådighet. I motsetning til klimagasser som bidrar til global oppvarming uansett hvor de slippes ut, vil effektene av svovelutslipp variere med hvor den slippes ut og hvor den føres hen av vær og vind. Storbritannia er pålagt strenge rensekrav fordi deres utslipp som regel sendes rett til Sør-Norge med Vestavindsbeltet. Her har vi som nevnt en lav tålegrense. Utslipp fra Hellas er eksempelvis langt mindre skadelige, fordi den fremherskende vindretningen sender svovelet til sør-øst Europa, hvor økosystemene ikke er så følsomme som våre.

Fysikk + kjemi = komplisert

Betydningen av vær og vind i forbindelse med spredning av giftige utslipp, gjorde meteorologien så viktig for å angripe problemet riktig. Målinger kan ikke vise hvor forurensingen kommer fra. Det må beregnes ved hjelp av meteorologiske modeller. Da dukker imidlertid nye utfordringer opp. Det er ikke bare svovel som ender som luftbåren søppel. En god del forskjellige partikler og gasser forurenser atmosfæren. Når de møtes oppstår nye kjemiske forbindelser, som kan oppføre seg ganske annerledes enn de gjorde hver for seg. At utslippene forandrer karakter, kompliserer prosessen med å finne ut hvor utslippet kommer fra.

På talefot tross alt

- De reelle forhandlingene om utslippsreduksjon tok fart mot slutten av 1970-tallet. Det politiske klimaet på denne tiden var preget av den kalde krigen. På tross av, eller kanskje nettopp på grunn av dette, ville Jimmy Carter og Leonid Bresjnev vise verden at de kunne samarbeide. Dette visste vi å dra nytte av, smiler Eliassen.

Det nytter!

- Forhandlingene tok utgangspunkt i hvor utslippene kom fra og hvilke skadevirkninger de hadde der de ble transportert. Vi beregnet hvor man fikk størst effekt av rensetiltak og ble enige om hvor vi burde rette innsatsen og hvem som måtte bidra med hva. Dette var, og er, svært sofistikerte avtaler, noe som gir grunn til optimisme også når det gjelder de forestående klimaforhandlingene.

Luft og ærlighet

- Jeg har nok sluppet ut min kvote klimagasser og vel så det, innrømmer Anton Eliassen. Bortimot et kvart tusen reiser bare til Genève sier sitt. - Jeg har systematisk forsøkt å opparbeide tillit både i vitenskapelige og politiske fora, først og fremst gjennom en pinlig etterrettelig praksis. Eliassen har mer enn én gang holdt igjen data han ikke kunne stå 100 % inne for. Det er sannsynligvis en viktig grunn til at han fikk en så sentral posisjon i det internasjonale arbeidet for å bekjempe luftforurensing. I dag har 23 enkeltnasjoner samt EU ratifisert Gøteborgprotokollen, som innebærer konkrete forpliktelser om utslippsreduksjoner. Siden 1980 er de totale svovelutslippene gått ned med 80 %. Et solid bevis på at samarbeid nytter.

Amen

Svovelpredikanter er kjent for å mane til omvendelse ved å true med evige pinsler i helvete. Dommedagsprofetier kunne gå i oppfyllelse. Trusselen om alvorlige skadevirkninger av luftforurensing var reell. Uten forpliktende avtaler om utslippsreduksjoner ville vi vært nærmere et helvete på jord, et sted hvor lufta ikke kan pustes og der et stadig surere miljø ødelegger livet i omgivelsene. Det er bare ultra-urbanisten Woody Allen som ikke stoler på luft han ikke kan se.

Historisk trend i svovelutslipp i Europa (enhet: Millioner tonn SO2). (Klikk på bildet for strørre versjon.)