Sommerfugleffekten - portrett av Inger-Lise Frogner

av Pernille Thapa, informasjonsseksjonen  

Et kaossystem

Atmosfæren er et dynamisk system hvor alt påvirker og påvirkes av alt. Været er summen av alle de fysiske prosessene som skjer i de nederste lagene av atmosfæren. For å beregne været fremover, tar man massevis av observasjoner på ett bestemt tidspunkt og legger disse inn i en modell, en slags formel for å beregne utviklingen. Men hvordan i alle dager skal man observere og inkludere vinden fra alle sommerfuglers vinger?

Et lite blaff

Inger-Lise Frogner, Dr. scient.

Inger-Lise Frogner gjør eksperimenter med sommerfugleffekten.- Værvarsling kan ikke bli en helt eksakt vitenskap. Vi vil aldri være i stand til å registrere alt som skjer i atmosfæren, og derfor må startbetingelsene nødvendigvis bli ufullstendige. Men vi forskere leter kontinuerlig etter kunnskap og verktøy som kan gjøre værvarslene bedre, sier hun.

 

- Metoden jeg bruker kalles ensembles, som innebærer å sette sammen og se flere prognoser samtidig. Når jeg legger inn små forstyrrelser i utgangsdataene, vil flere potensielle scenarioer synes som kurver på et diagram. Det viser seg at små endringer i atmosfæren, som vinden fra vingeslagene til en sommerfugl, kan gi vidt forskjellig utvikling. På denne måten beregner vi sannsynligheten i prognosene.

Diagrammet viser sannsynligheten i prognosene. (Klikk på bildet for større versjon.)

- Den blå stiplete kurven viser hovedprognosen for trykkutvikling 10 dager frem. De grå er resultatet av kjøringer hvor det er foretatt forstyrrelser. I dette eksempelet kan vi tydelig se at alle prognosene er ganske entydige fram til 23/8. Det betyr at sannsynligheten i prognosen er stor. Usikkerheten øker ettersom vi kikker lenger inn i fremtiden.

Hvorfor er det viktig å kjenne usikkerheten?

- Usikkerhet er en nødvendig faktor for å beregne risiko. Dersom du skal ha et hageselskap og det meldes om 30% sannsynlighet for regn, vurderer du kostnadene med å leie telt opp mot sjansen for nedbør og ulempen med å bli våt. En beslutning om å gjennomføre et slep av en plattform i Nordsjøen, innebærer imidlertid en helt annen risikovurdering. I et slikt tilfelle kan en relativt beskjeden sannsynlighet for uvær utsette slepet, fordi konsekvensene kan bli så store.

Hvor kommer eksperimentene inn i bildet?

- Vi kan dessverre ikke legge inn sommerfugler i alle modeller. Forstyrrelsene jeg gjør i startbetingelsene er ikke tilfeldige. Jeg må prøve ut ideer for å finne hvilke endringer som gir riktig informasjon for vårt område og dermed forbedrer prognosen. Feil forstyrrelser forringer analysen. Bruk av ensembles er dyrt og særdeles krevende når det gjelder regnekraft, i og med at modellen kjøres mange ganger. Flere europeiske land har derfor organisert et samarbeid kalt GLAMEPS for å dele på både oppgaver og kostnader.

Teori og praksis

Morgenkaffen med kollegaer er grunnen til at jeg stryker på dør og setter nesa mot jobben hver morgen. Hva er din motivasjon? - Det er morsomt å pønske ut nye ideer og veldig spennende å se om de virker i praksis. Jeg penset inn på meteorologi fordi jeg ønsket en praktisk anvendelse av mine teoretiske kunnskaper i matematikk og fysikk, og jeg opplever at forskningen innenfor dette feltet har stor nytteverdi.