Framtiden - hva vil den bringe?

Kommer dagen da vi kan varsle været korrekt for en måned fram i tid? For en hel sesong? Hva skal til; regnekraft eller hjernekraft? Hvor går grensene?
Meteorologidirektør Jens Sunde ser framover:

Hvor mange dager er det mulig å varsle været framover?

Værvarslingen i Europa gjorde et stort skritt framover i 1973. Da signerte 15 vesteuropeiske konvensjonen for et nytt værvarslingssenter som ble plassert i Reading, England: European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF). Som følge av dette har man vunnet én dag pr. ti-år. I praksis betyr dette at kvaliteten på et femdagersvarsel i 2006 er like godt som kvaliteten av et todagersvarsel for 30 år siden. Målet er klart: Når meteorologisk institutt feirer sitt 150-årasjubileum i 2016 skal kvaliteten på værvarselet være økt med enda en dag. Dette er faktisk et realistisk mål.

På hvilken måte blir værvarselet bedre?

Værvarslene blir bedre på den måten at man kan si noe mer spesifikt om været hver dag i løpet av varslingsperioden. Dette gjør faktisk varslene til et godt planleggingsredskap. Tidligere kunne man si at det var forventet nedbør i løpet av dag X. I dag kan vi si at det er forventet nedbør i et bestemt tidsintervall for dag X. I et økonomisk perspektiv er det denne typen varsler på forholdsvis kort sikt (noen dager) som er det vesentlige. De som har behov for å planlegge på litt lenger sikt får også høyere kvalitet på mer grove angivelser av værforhold lenger ut i perioden.
Noen varsler været for 30 dager av gangen...?

ECMWF forsøker seg nå med værvarsler som strekker seg en måned fram i tid. Da er det snakk om beskrivelse av tendenser de siste to ukene. Men senteret jobber nå hardt for å få ut  gode 15-dagersvarsler; varsler som i størst mulig grad beskriver været dag for dag. Dette er et signal til europeiske meteorologer hva som faktisk vil bli mulig - med godt resultat. For Norges del vil også varslingsperioden bli utvidet i takt med kvalitetsvurderinger av hva ECMWF gjør. Det krever tilrettelegging og en del innsats fra vår side. Man kan ikke bare overføre resultatene fra ECMWF til Norge.

Hva er det som bringer værvarslingen framover?

Pr. i dag er det tre forhold som bringer værvarslingen framover.

1.  For det første er det tilgangen på automatiske observasjoner fra satellitter, værradarer og automatiske systemer. Teknologien gjør det mulig å samle inn observasjoner fra alle steder (polområdene, fjerntliggende øyer i Arktis, drivende isflak etc.), og observasjonene flyter kontinuerlig inn i instituttets datasystemer; hver sekund-  en ny observasjon! Til dette kommer også værradarer og satellitter med en mengde avanserte målinger -  kort sagt en mengde ny teknologi som forenkler og øker observasjonsinnsamlingen og gir oss en enorm mengde med data å starte ut fra, når et værvarsel skal produseres.
   
   
2. Supercomputerne har gjort det mulig å utnytte all informasjon som tilflyter oss. Vi har regnet ut kapasiteten på regnemaskinene som pr. i dag er plassert på NTNU, og som benyttes av våre meteorologer og forskere: Til sammen kan maskinene foreta 1 000 000 000 000 (tusen milliarder) regnestykker på 1 - ett - sekund. Dette betyr at hvis du greier å løse ett regnestykke i sekundet, må du regne natt og dag i 32 000 år for å ha løst like mange regneoppgaver. I disse dager installeres det i midler tid nye maskiner med økt kapasitet på NTNU. Da kan du gange tusen milliarder med 8 for å  den nye kapasiteten. Den nye regnemaskinen er nr. 72 på verdensbasis, når det gjelder ytelse - på anskaffelsestidspunktet.
   
   
3. Forsknings- og utviklingsmiljøene og varslingsmeteorologene  nyter godt av flere observasjoner og forbedret teknologi. Framskrittet på disse to feltene er lite verdt hvis det ikke var skarpe hjerner til å styre utviklingen i ønsket retning, og benytte informasjonen i interessante sammenhenger.
   

Hva er ufordringene for Meteorologisk institutt?

Utfordringen til Meteorologisk institutt vil alltid være forbindet med samfunnsnytte.

1. Vi må holde et sterkt faglig fokus. At instituttet ligger langt framme i værvarsling og forskning bidrar til den tilliten vi i dag nyter i samfunnet. Den dagen befolkningen ikke lenger har tillit til Meteorologisk institutt har vi ikke lenger livets rett - selv om samfunnet har behov for værvarsler.
   
   
2. Vår stemme må bli hørt. Det hjelper ikke at instituttets forskere figurerer blant landets skarpeste hjerner, eller at våre prognoser utstedes av dyktige meteorologer på basis av informasjon fra verdens ledende værvarslingssenter. -Ikke hvis vi ikke når ut fordi andre leverandører er flinkere til å markedsføre og tilrettelegge sine tjenester i Norge. Vi må med andre ord hele tiden befinne oss der publikum befinner seg, og fylle publikums behov. Dette fordrer relasjonsbygging. det fordrer at vi følger den teknologiske utviklingen nøye.
   
   
3. Profesjonalitet. Samfunnet blir stadig mer spesialisert. For 30 år siden kunne en statsmeteorolog på Meteorologisk institutt gjøre "alt". I dag er det ikke selvsagt at en mastergrad i meteorologi gjør deg egnet til å varsle været på TV, eller utføre et hvilket som helst varslingsoppdrag. Instituttets forskere er langt mer spesialiserte, men da ligger det en fare i at man blir så spesialisert at man nærmest fjerner seg fra samfunnet.
   
   
4. Utstrakt samarbeid over landegrensene. De teknologiske mulighetene må føre til spørsmålet om hvor mange meteorologiske institutter man egentlig trenger. I dag har geografisk små naboland som Sveits, Nederland og Belgia egne meteorologiske institutter (Belgia har endog fire!), i tillegg til at alle de store landene rundt har et meteorologisk institutt hver. Må det være slik? Norges policy er å sørge for et utstrakt internasjonalt samarbeid, med deling av meteorologiske data, forskningsresultater og gjøremål. Målet er at det enkelte land dermed kommer lengre enn det ville gjort på egenhånd. Norge arbeider hardt internasjonalt for at den norske datapolitikken (gratis meteorologiske data til samfunnet) skal implementeres i alle europeiske land. På denne måten kan data enkelt deles av alle som måtte ha nytte av dem; leg eller lærd. En viktig oppgave er derfor å omsette resultater av internasjonalt samarbeid til kostnadseffektive tjenester av høy kvalitet til den norske befolkningen.
   

Vil Meteorologisk institutt feire sin 150-årsdag i 2016?

Definitivt! Det norske samfunnet er avhengig av gode meteorologiske tjenester for å fungere optimalt. Meteorologisk institutt har de beste forutsetninger for fortsatt å være en viktig samfunnsinstitusjon i årene som kommer.