Store tekniske og faglige utfordringer
I disse årene står Meteorologisk institutt overfor store tekniske og faglige utfordringer når det gjelder å spre meteorologisk
informasjon og meteorologiske produkter. Ny teknologi gjør at verden blir mindre. Økt aktivitet, blant annet som følge av
oljeutvinningen i Nordsjøen, fører til etterspørsel av værvarsler og meteorologisk informasjon på et detaljeringsnivå som
fører til at Meteorologisk institutt etter hvert oppretter en egen markedsavdeling.
I 1997 kommer den kommersielle meteorologien for fullt i Norge: Storm Weather Center opprettes, og det statlige værvarslingsmonopolet i Norge brytes.
I 2001 tar meteorologene i bruk et digitalt analyseverktøy i arbeidet med værvarslene. Håndtegnede værkart er passé. Verktøyet er utviklet av forskerne ved Meteorologisk institutt,
og ligger helt fremst i Europa når det gjelder denne typen teknologi.
Den 1. desember 2006 feirer Meteorologisk institutt sitt 140-årsjubileum. Hva vil framtiden bringe?
Andre viktige årstall i perioden:
1983
Den europeiske satellittorganisasjonen for utnyttelse av meteorologiske satellitter (EUMETSAT), opprettes. Norge er med fra
starten.
1984
Arne Grammeltvedt overtar som direktør etter Kaare Langlo. Grammeltvedt kommer fra en professorstilling ved Universitetet
i Bergen. Grammeltvedt innehar stillingen som direktør inntil han fraterer med alderspensjon i 1999.
1986
Meteorologisk institutt får et styre med syv representanter oppnevnt i statsråd. To av representantene er fra de ansattes
rekker.
1989
Norge blir medlem av det europeiske regnesenteret i Reading, ECMWF. ECMWF beregner været inntil ti dager fram i tid for sine
medlemsland. Norge er nå med i det Vest-Europeiske meteorologiske samarbeidet for fullt.
1995
Instituttet oppretter egne internettsider, med værvarsler. Nettstedet fornyes i 2002.
1996
Verktøyet GIS tas i bruk for romlig analyse av klimadata. Dette revolusjonerer også klimainformasjonen, ved at kartframstillinger
gjøres lett tilgjengelig.
1998
Nåværende direktør for Meteorologisk institutt, Anton Eliassen, velges som president i Commission for Atmospheric Sciences
(CAS) for en periode på fire år, og gjenvelges for nye fire år i 2002. CAS er en underorganisasjon innen Verdens meteorologiorganisasjon,
som igjen er et FN-organ.
1999
Anton Eliassen overtar som direktør for Meteorologisk institutt etter Arne Grammeltvedt.
2000
Værradaren på Hægebostad i Vest-Agder står ferdig. Norge har nå to værradarer.
2002
Instituttet endrer navn fra ?Det norske meteorologiske institutt? til Meteorologisk institutt (met.no) Begrunnelsen var
blant annet at navnet i dagligtale allerede var kortet ned til "bare" Meteorologisk institutt - og hadde vært det siden 1866.
Dessuten er det nåværende navnet vanskelig nok som det er...
Værradar nr. tre og fire, på Rissa i Nord-Trøndelag og Bømlo i Hordaland, settes i drift.
2003
Deler av værvarslingen for sivil og militær luftfart er hittil gjort av meteorologisk personale på 11 flyplasser i Norge.
I 2003 effektiviseres tjenesten, og flyværtjenestekontorene i de sivile lufthavnene legges ned. For første gang i historien
foretas det en stor oppsigelsprosess på Meteorologisk institutt. En del av meteorologikonsulentene flyttes til instituttets
regionkontorer i Oslo og Bergen, men rundt 35 medarbeidere mister jobben. Forsvaret velger å beholde "sine" flyværtjenestekontorer
på Ørland, Bodø, Andøya og Bardufoss.
2004
På nettsidene til Meteorologisk institutt opprettes en portal for uthenting av klimadata, eKlima. Dermed kan også eksterne
brukere selv mot betaling ta ut data fra klimadatabasen. Fra 2006 blir uthenting av data gitt fritt tilgjeng, uten betaling.
Værradaren på Røst settes i drift. Norge har nå fem værradarer, men mangler fremdeles sju radarer for at hele Norge skal være
dekket.
2005
Instituttet lanserer sesongvarsler; "gjennomsnittsvær" for de kommende tre månedene.
Bjerknessenteret og Meteorologisk institutt lanserer fellesprosjektet Norsk Klimasenter. Målet er å tilby kompetanse og verktøy
til forvalting og næringsliv.
2006
EUMETSAT markerer sitt 20-årsjubileum, og den første polarbanesatellitten, MetOp, skytes opp fra Baikonour i Kazakhstan 17.
oktober.
Ny tungregnemaskin installeres og tas i bruk på NTNU. Det blir mulig å gjøre værvarslingen enda mer "finmasket". Mer om Njord.
Det tredje internasjonale polaråret (IPY) planlegges i 2007-2008. Den norske IPY-komiteen ledes av forskningsdirektør Øystein Hov ved Meteorologisk institutt. Det
forrige internasjonale polaråret var i 1932/33 og det første var i 1882/83. Disse årene har bidratt til viktige datasett som
er analysert og brukt i flere tiår etter at de er samlet inn, og de har gitt polarforskningen betydelige løft. Det første
polaråret i involverte 12 nasjoner, mens 40 var med i det andre. I det internasjonale geofysiske året i 1957/58 deltok 67
nasjoner med 60 000 forskere og teknikere. Norge var med i alle tre og opprettet nye stasjoner både i Arktis og Antarktis.
I en stor profilundersøkelse av 82 offentlige etater i Norge foretatt av Synovate MMI plasserer publikum Meteorologisk institutt
på 1. plass etter en samlet vurdering av instituttets kompetanse, troverdighet, økonomi /effektivitet og åpenhet.
Forskningsdivisjonen og Seksjon for klimaforskning ved Meteorologisk institutt samlokaliseres med forskere fra andre institusjoner,
i et nytt bygg. Bygget ligger i Forskningsparken like ved Meteorologisk institutt i Oslo, og får navnet CIENS.
Meteorologisk institutt feirer sitt 140-årsjubileum i Oslo, Bergen og Tromsø, samt på de militære flyværtjenestekontorene
den 1. desember 2006. Vi startet opp med én direktør og en assistent. I dag teller vi 420 årsverk. Værvarslene er utvidet
fra å gjelde for inneværende dag i osloområdet, til å gjelde for sju dager over hele landet. Observasjonsnettverket består
av nær 700 meteorologiske observasjonsstasjoner.
