Instituttets historie

Meteorologisk institutt fylte 140 år den 1. desember 2006. Her viser vi deg en liten flik av alt som har skjedd opp gjennom årene. Punktene er verken valgt ut eller kvalitetssikret av noen historiker. De er plukket ut av medarbeidere som har tenkt "jammen dette var jo interessant! Det tar vi med!" Men opplysningene skal - så langt vi kjenner til - være korrekte. Takk til alle eksterne kilder som har stilt bilder til disposisjon!

Anton Eliassen,
nåværende direktør

1866-1900

Meteorologisk institutt starter sin virksomhet den 1. desember 1866, i Oslo. Fra og med 1868 antyder man også været for kommende dag, enkelte steder. Værvarsler for landbruksnæringen på Østlandet utstedes fra 1882. Det oppdages spor av sur nedbør i Norge. Mot slutten av perioden starter vannkraftutbyggingen i Norge. Instituttet intensiverer studiet av nedbørvariasjoner og satser sterkt på en utvidelse av nedbørmålingene.

Les mer om 1866-1900.

1901-1920

Meteorologisk Observatorium i Bergen (senere Vervarslinga på Vestlandet) opprettes i 1903. Stormvarslingstjenesten langs kysten nord til Bodø forbedres. Professor Vilhelm Bjerknes kommer med visjonen om at værprognoser kan utarbeides ved hjelp av matematiske likninger basert på grunnleggende naturlover. Bergenskolen dannes og Bjerknes utvikler polarfrontmodellen - en modell som fremdeles brukes over store deler av verden. I 1919 gjelder værvarslene fremdeles kun for inneværende dag, men dette året forsøker man seg med værvarsler også for kommende dag i sommermånedene. Geofysisk institutt (senere Vervarslinga for Nord-Norge) opprettes i Tromsø i 1920.

Les mer om 1901-1920.

1921-1940

Radiotelegrafi tas i bruk innen meteorologien; for innhenting av værobservasjoner og utsending av værvarsler. Som det første landet i verden får Norge skip i sjøen til å telegrafere inn værobservasjoner. I årene 1922-25 begynner man å sende værvarsler over radio og i 1925 starter man med værmeldinger to ganger daglig. Dårlig økonomi skaper strid om hvor det meteorologiske instituttet i Norge bør ligge. Norske meteorologer bidrar i planleggingen av Roald Amundsens flygende polferder, og luftfarten kommer opp som en ny bestiller av meteorologiske tjenester. Fra 9. april 1940 nekter Meteorologisk institutt å arbeide for tyskerne, og offentlig værvarsling innstilles. Klimadataseriene er nå blitt så lange at det ligger godt til rette for analyse av dem i et hundreårsperspektiv. Svinginger i trykkmønster, nedbør og temperatur blir analysert.

Les mer om 1921-1940.

1941-1960

En riktig "gullalder" for norsk meteorologi. Under D-dagen 6. juni 1944 sitter den norske meteorologen Sverre Petterssen ved general Eisenhowers bord. Petterssens team varslet været på D-dagen. I 1949 er professor Ragnar Fjørtoft med på å lage verdens første værvarsel ved hjelp av en datamaskin i USA. Norske meteorologer bidrar sterkt til forskningen i USA, men først i 1960 får Meteorologisk institutt sin første rene forskerstilling. I 1957 begynner Meteorologisk institutt, som ett av de første institutter i verden, å registrere data på hullkort. Dermed er grunnlaget lagt for elektronisk databehandling i klimaforskningen.

Les mer om 1941-1960.

1961-1980

Værmeldingen blir fast siste-post i Dagsrevyen. Som det tredje meteorologiske institutt i verden får Meteorologisk institutt sin første datamaskin: En FACIT-maskin (se bildet). Bølgevarslingstjeneste for oljeboringsplattformer og skip i Nordsjøen settes i gang. I 1970 evakueres alt personell på Jan Mayen på grunn av vulkanutbrudd. Meteorologisk institutt blir sentral for varsling av oljedrift m.m. ved en eventuell katastrofe i Nordsjøen. ?Blow out? på Ekofiskfeltet 22. april 1977 danner bakgrunnsteppet. Utbyggingen av det norske værradarnettet starter, og en rask automatisering av meteorologiske stasjoner blir satt i gang. Fra 1978-1982 er Meteorologisk institutt med på et stort forskningsprosjekt om polare lavtrykk.

Les mer om 1961-1980.

1981-2006

Den europeiske satellittorganisasjonen for utnyttelse av meteorologiske satellitter (EUMETSAT), opprettes. Norge er med fra starten. Instituttet oppretter egne internettsider, med værvarsler og klimabeskrivelser. I 1997 opprettes Storm Weather Center, og det statlige værvarslingsmonopolet i Norge brytes. Hele perioden bærer preg av en utvikling av en stadig sterkere satsing på forskning. Norges forskningsråd og EUs forskningssamarbeid styrer etter hvert mye av forskningen ved Meteorologisk institutt.

Les mer om 1981-2006.

Kilder

Det norske meteorologiske institutt 1866 - 1966 Redigert av Asbjørn Barlaup, Oslo 1966
Nåværende og tidligere medarbeidere ved Meteorologisk institutt
Interne publikasjoner

Meteorologisk institutts historie

Kilder