Varsling av farlig vær - ekstremvær

Meteorologisk institutt skal bidra til at samfunnet gis bedre mulighet til å sikre liv og verdier, samt begrense skadeomfang ved ekstreme værforhold. Gjennom varsling skal vi skape entydig og sikker kommunikasjon mellom MET og etater som har ansvar eller berøres i beredskapssituasjoner.

Ekstremværet Nina, januar 2015, Eltravåg i Hordaland. FOTO: Tor André Johannessen

Hva er et ekstremvær?

En sjelden gang kan været bli en fare for liv og verdier, dersom samfunnet ikke er forberedt. Sender Meteorologisk institutt ut et varsel om farlig vær i forkant, kan man sette i gang tiltak som reduserer ødeleggelsene.

Varsel om "ekstremvær" utabeides etter er en egen beredskapsplan. Værfenomener som kan forårsake et slikt varsel er:

  • Sterk vind
  • Store nedbørmengder
  • Stormflo og bølger
  • Kombinasjon av værelementer ovenfor som hver for seg ikke oppfyller varslingskriterier

Overordnet kriterium for å sende ut varsel om ekstreme værforhold er at det er sannsynlig at været vil forårsake omfattende skade eller fare for liv og verdier i et betydelig landområde (fylke/landsdel).

Hvem varsles?

  • NVE v/ flomvarslingstjenesten
  • Hovedredningssentralen sør
  • Hovedredningssentralen nord
  • Fylkesmannen i berørte områder
  • Sysselmannen på Svalbard når berørt
  • Justis - og Politidepartementet
  • Politimyndigheten i det aktuelle området – i tilfelle evakuering
  • Kommunale etater i det aktuelle området – for å sikre verdier
  • Etater som har nasjonalt ansvar for kommunikasjon (vei, jernbane) og el-forsyning
  • Media

Ekstremvær får navn 

Når Meteorologisk institutt sender ut varsel om ekstremvær, får ekstremværet navn. Hensikten med navnsettingen er å lette kommunikasjonen mellom myndigheter, allmennheten, media og meteorologer, slik at ikke misforståelser oppstår. Det skal alltid være klart og tydelig hvilken værhendelse det snakkes om.

Navnelisten er laget i forkant, og navnene brukes fortløpende for å identifisere de forskjellige ekstremværhendelsene. Lista består av gutte- og jentenavn, annet hvert, i alfabetisk rekkefølge.

Vi unngår kongelige navn, navn som forbindes med kjente profiler eller navn med bokstavene æ, ø, å eller navn som begynner på q, w, x, z. Dette er en praksis som er anbefalt fra Verdens Meteorologiorganisasjon.

Bakgrunn for dagens varslingssystem

Nyttårsaften 1991 varslet Meteorologisk institutt vind av orkans styrke i Møre og Romsdal neste dag. Få registrerte dette værvarselet. Der uværet slo til, ble ødeleggelsene store. Både allmennheten og myndighetene var uforberedt til tross for at et riktig værvarsel var sendt ut. Ingen skadeforebyggende tiltak var foretatt og ingen beredskap var satt i gang for raskt å kunne bøte på de store skadene på infrastruktur og bygninger. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt. Hendelsen viste at gode værvarsler formidlet gjennom allmennkringkasting (radio og TV) ikke var tilstrekkelig til å få samfunnet til å reagere når farlig vær er i vente.

I etterkant av denne nyttårsorkanen ble det utarbeidet en varslingsplan for ekstreme værhendelser. Planen ble tatt i bruk i 1994 og har siden vist seg å være et godt hjelpemiddel for myndighetene når det gjelder å begrense materielle skader og redde liv.

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering
Nettstedssikkerhet