 |
| Stormen Tuva (januar 2008), observert fra Jæren. Foto: Einar Egeland. |
- Vinden eller
- nedbøren er så kraftig,
- forventet vannstand så høy eller
- snøskredfaren så stor...
...at liv og verdier kan gå tapt om ikke samfunnet er spesielt forberedt på situasjonen.
Været berører et stort område; for eksempel et fylke.
Hvem varsles?
De to hovedredningssentralene og Flomvarslingstjenesten ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er de første mottakere av et ekstremværvarsel. Deretter spres varselet videre til:
- Justisdepartementet - beredskap
- Beredskapskontorene til Fylkesmennene i de fylkene som rammes av været - beredskap
- Politimyndigheten i det aktuelle området ? i tilfelle evakuering
- Kommunale etater i det aktuelle området ? for å sikre verdier
- Etater som har nasjonalt ansvar for kommunikasjon (vei, jernbane) og el-forsyning
- Media ? for å varsle allmennheten
For å spre varselet benyttes e-post og SMS, slik at beredskapspersonell nås når som helst og hvor som helst.
Hva er farlig eller problematisk vær?
Det avhenger av hvor du befinner deg og hva slags aktivitet du driver med. En bonde på det indre Østland og en driftssjef på en oljerigg i Nordsjøen stiller vidt forskjellige "krav" til godt vær. For bonden er nedbørmengden viktig, særlig i våronna og i innhøstingsperioden. Sikkerheten på oljeriggen påvirkes av vindforholdene (og indirekte av bølgene).
Det er viktig å understreke at også de ekstreme værforholdene alltid varsles i de ordinære værmeldingene som spres gjennom for eksempel radio og TV.
Det spesielle med det ekstreme været er at offentlige myndigheter (redningssentraler, politi, beredskapsansvarlige i berørte fylker og kommuner, veimyndigheter osv.) får varsel om den kommende hendelsen gjennom egne kanaler, altså uavhengig av sendetida for værmeldingene i radio og TV.
Et overordnet kriterium er at det ekstreme været vil kunne forårsake omfattende skade på materiell og true liv og sikkerhet for befolkningen i et stort geografisk område (fylke).
Ekstremvær får navn
I varslingsplanen inngår en liste over navn som brukes fortløpende for å identifisere de forskjellige ekstremværhendelsene.
Lista består av gutte- og jentenavn, annet hvert, i alfabetisk rekkefølge.
Hensikten med navnsettingen er å lette kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorolog, slik at ikke misforståelser oppstår.
Det skal alltid være klart og tydelig hvilken hendelse vi snakker om.
Se alle navngitte ekstremvær i Norge
Bakgrunnsinfo
Denne hendelsen viste at gode værvarsler formidlet gjennom allmennkringkasting (radio og TV) ikke alltid er tilstrekkelig til å få samfunnet til å reagere når farlig vær er i vente. I etterkant av nyttårsorkanen 1. januar 1992 ble det derfor utarbeidet en varslingsplan for ekstreme værhendelser. Planen ble tatt i bruk i 1994 og har siden vist seg å være et godt hjelpemiddel for myndighetene når det gjelder å begrense materielle skader og redde liv.
Bare ett uvær de siste årene har vært så geografisk omfattende at alle de tre værvarslingsregionene i Norge (Tromsø, Bergen, Oslo) har deltatt i varslingen: Uværet Hårek, 10. januar 2005.
