Værfenomener

Verdens meteorologiorganisasjon, WMO, har laget et regelverk for hvordan meteorologiske observasjoner skal foretas. Det er viktig at offisielle observasjoner utføres på samme måte overalt på jordkloden.

 

"Værfenomener" inndeles i 100 forskjellige typer, grader av intensitet, kombinasjoner av flere fenomen ... Nedenfor gis en gjennomgang av værfenomenene, slik de defineres av WMO:


Ølrøyk:
Bittesmå "naturlige" støvpartikler i lufta gjør at sikten nedsettes litt. De enkelte partiklene er vanskelige å observere. På norsk kalles fenomenet også tørrdis. Sikten bedømmes til å være god.

Støv:
Vind over en viss styrke vil kunne virvle opp støv fra bakken og spre støvet i det laveste luftlaget. Slikt støv kan transporteres over lange avstander. Ikke enkeltstående støy-virvler ved observasjonsstedet. Støvpartiklene er store nok til å la seg identifisere. Sikten er stort sett god.

Sand:
Er vinden sterk nok, vil også større sandpartikler kunne transporteres opp i atmosfæren. Disse kan ikke føres langt med luftstrømmen pga. tyngden. Sikten kan være forholdsvis god.

Sand/støvvirvler:
Tydelig definerte lokale virvelbevegelser i atmosfæren frakter sand og støv til værs. Skyldes sterk soloppvarming av bakken

Sand/støvfokk (sandstorm):
Vinden er så sterk at betydelige mengder støv/sand over et større område (ørken) transporteres opp i lufta. Til dels dårlig sikt!

Sjøsprøyt:
Sterk vind pisker opp havoverflaten så sikten nedsettes pga. vanndråper i lufta.

Tåkedis:
Bittesmå vanndråper spredt jevnt i lufta, slik at den meteorologiske sikten nedsettes. Sikten er større enn 1 km men mindre enn 10 km.

Tåkeflak:
Et tåkedekke som ikke er sammenhengende. Sikten er mindre enn 1 km i deler av stasjonsområdet. Tåkeflakene er også tynne, vanligvis lavere enn 2 m over bakken.

Lyn/torden.
Lyn kan observeres uten at torden høres, hvis lynutløsningen skjer langt nok unna observasjonsstedet. Særlig om natta observeres dette fenomenet. "Kornmo" er den norske betegnelsen.
Tordenvær kan observeres både sammen og uten samtidig nedbør

Nedbør som ikke når bakken:
Er lufta mellom en sky og bakken tørr nok, vil nedbør som faller ut av skya kunne fordampe før den når bakken. Dette kalles "virga".

Nedbør som når bakken, men ikke på observasjonsstedet:
En observatør kan registrere at det faller nedbør fra en sky, men skya ligger et stykke unna observasjonsstedet eller vinden i høyere luftlag kan gjøre at dråpene ikke treffer observasjonssstedet.

Sterke vindbyger:
Kraftige vindkast på stasjonen, ofte samtidig med bygeaktivitet (nedbør, torden).

Skypumpe/Trombe/Tornado:
"Virvelvind": kraftig roterende vindbevegelse over land eller hav. Forekommer i forbindelse med kraftige tordenbyger

Snøfokk:
Sterk vind virvler opp løse snøpartikler fra bakken. Vindstyrken avgjør hvor høy snøen kommen. Sikten nedsettes og kan bli dårlig.

Tåke:
Små svevende vanndråper i lufta ved bakken reduserer sikten til under 1 km.

Underkjølt tåke:
Små underkjølte vanndråper som svever i luftlaget nær bakken. Disse fryser til is ved kontakt med omgivelsene, f.eks. bakken.

Iståke:
Små svevende iskrystaller svever i lufta og sikten reduseres til under 1 km. Temperaturen er vanligvis  veldig lav, under - 30 gr. C.

Yr:
Vanndråper med en diameter  mindre enn 0,5 mm og som er store/tunge nok til at de faller ut av en sky/tåke og kan fanges opp i en nedbørmåler.

Yr som fryser (underkjølt yr):
Yrdråper som har en temperatur under 0 gr. C og som fryser til is ved kontakt med omgivelsene.

Yr og regn:
En blanding av nedbør/dråper med forskjellig størrelse.

Regn:
Vanndråper med diameter større enn 0,5 mm.

Regnbyger:
Vanndråpene i en regnbyge skiller seg ikke fra de som betegnes som "regn". Forskjellen ligger i intensiteten og den lokale karakteren. I en regnbyge starter og slutter nedbøren brått og det er stor variasjon i nedbørmengden over korte avstander.

Regn som fryser  (underkjølt regn):
Regndråper som har en temperatur under 0 gr. C og som fryser til is ved kontakt med omgivelsene.

Sludd:
En blanding av snø og regn, iskrystaller og vann. Temperaturen er nær 0 gr. C.

Sluddbyger:
Nedbøren er en blanding av snø og regn. Se "regnbyger".

Snø:
Nedbør i form av iskrystaller. Stor variasjon i form og størrelse, avhengig av temperaturforholdene i atmosfæren.

Snøbyger:
Nedbør i form av iskrystaller. Se "regnbyger".

Isnåler/snøstjerner:
Bittesmå nåler eller stjerner som kan falle ut av lufta fra "klar himmel", men også fra (is-)tåke. Temperaturen er lav!

Kornsnø:
Små hvite kornete faste partikler som faller ut av tåke/tåkeskyer. De dannes ved at små vann/skydråper (underkjølte) kittes sammen til større korn.

Iskorn:
Regndråper som fryser til is før de når bakken.

Sprøhagl:
Hvite, porøse og lett sammentrykkelige små  kuler (diameter 2 - 5 mm). Dannes ved at små underkjølte vanndråper fryser og fester seg sammen.

Ishagl:
Iskuler eller uformelige isklumper. Diameter over 0,5 cm. Øvre grense ca. 12 cm, vekt opptil en kg er registrert! Dannes ved at et lite iskorn beveger seg opp og ned i en bygesky og vokser ved at lag på lag av underkjølt vann fryser på overflaten.