Sola er den primære energikilden til alt som skjer i atmosfæren. Det meste av den kortbølgete strålingen fra sola passerer
gjennom jordatmosfæren uten å varme den opp. Mye av den langbølgete strålingen fra jordoverflaten forsvinner også ut i verdensrommet
uten å påvirke temperaturforholdene i jordatmosfæren. Men drivhuseffekten som enkelte gasser i atmosfæren har, gjør at tilstrekkelig
varme beholdes slik at temperaturen i atmosfæren blir så høy at jordkloden har levelige forhold.
 |
| Stormen Tuva (januar 2008) observert fra Jæren. Foto: Einar Egeland |
Temperaturen i atmosfærens nederste luftlag, troposfæren, bestemmes av underlagets temperatur. Når Jordas overflate oppvarmes eller avkjøles (strålingsbalansen avgjør!), vil luftmolekylene som kommer i kontakt med overflata få tilnærmet samme temperatur. Bevegelse i luft på forskjellig skala, vind, turbulens, vil blande lufta og fordele temperaturpåvirkningen fra underlaget til et tykkere sjikt, kanskje hele troposfæren, 10 - 20 km over havets nivå.
70 % av Jordas overflate er dekket av hav
Temperaturforholdene i havoverflaten har følgelig enorm betydning for lufttemperaturen i atmosfærens nederste lag. Det er særlig to forhold som spiller inn:- Havet har stor varmekapasitet. Det betyr at det tar lang tid å varme opp (eller avkjøle) havoverflaten, til forskjell fra atmosfæren. I løpet av et sommerdøgn
kan lufttemperaturen variere 10 - 20 gr. C, mens (bade-)temperaturen i havet holder seg tilnærmet konstant. Denne forskjellen
har stor betydning for den daglige værutviklingen og for lokalklimaet.
- Havstrømmene. I tropiske havstrøk produseres varmt overflatevann og i polare områder dannes kaldt overflatevann. De store permanente havstrømmene
i verdenhavene transporterer dette overflatevannet vekk fra produksjonsområdene. Golfstrømmen transporterer varmt vann produsert
i tropiske strøk nordover i det nordlige Atlanterhavet. En utløper av denne strømmen går inn i Norskehavet nordover langs
Norskekysten og inn i Barentshavet. Det varme havvannet varmer opp atmosfæren slik at det blir et levelig klima i Norge, sammenlignet
med andre landområder på samme breddegrader. Det varme havvannet har også stor innvirkning på værforholdene, slik de utvikler
seg fra dag til dag.
I de store og sammensatte modellene som brukes for å beregne atmosfærens tilstand, "været", framover i tid er kjennskap til underlagets tilstand veldig viktig. Topografi, vegetasjon, is/snødekke, hav/fastland kartlegges og inngår i datagrunnlaget for modellberegningene. De store havområdene tilfører atmosfæren enorme energimengder ved at atmosfæren oppvarmes nedenfra av overflatevannet. Men atmosfæren får også mye (latent) energi i form av vanndamp som frigjøres fra havoverflaten. Når denne vanndampen kondenseres, frigjøres energien og resultatet kan bli kraftige uvær med sterk vind og mye nedbør: tropiske sykloner, polare lavtrykk, tornadoer, o.a.
