|
||
|
||
|
||
|
||
Instituttet starter sin virksomhet den 1. desember 1866, i to leide rom i kjøpmann Woxens gård på hjørnet av Karl Johan og Kirkegaten i Oslo.
Henrik Mohn utnevnes til professor ved Universitetet og til instituttets første bestyrer, en post han bekler i 47 år. Mohn får senere tittelen direktør, etter at instituttet skilles ut som en frittstående institusjon i 1909, og legges direkte under Kirke- og undervisningsdepartementet."Liten antydning" om morgendagens vær
Varslingstjenesten begynner tidlig. I 1868 kompletterer Henrik Mohn dagens værkart med en "liten antydning" om morgendagens
vær. Prognosens sikkerhet betegner han som "ikke ganske ringe". Stormvarsler presenteres fra ca. 1870.
I 1870 publiserer Mohn "Det norske meteorologiske institutts stormatlas", og kommer fram til en teoretisk modell for atmosfæren
som antydet syklonmodellen som Bergensskolen skaper femti år senere.
Værvarsler for Østlandet utstedes fra 1882: "Vejrvarsler for Landmanden"; daglige værvarsler i sommermånedene.
Telegraf, tog og master for å spre varslene
Både telegrafen, oppslag på sentrale steder samt signalføring på togene tas i bruk for å spre varslene. Spesielle symboler festes på togets bakerste vogn, og betydningen av symbolene slås opp. De samme symbolene blir også heist opp i master ("stormsignalmaster") i nærheten av telegraf- og jernbanestasjoner. Dampskipet "Bundefjord" heiser varselsymbolene opp under fokkestaget.
Fra 1884 gir man, i følge instituttets årsberetning, værvarsler hver ukedag i perioden 1. juli - 30. september til jernbanestasjonene
langs Smaalensbanen, Hovedbanen, Kongsvingerbanen, Nordbanen til Hamar og Vestbanerne.
Instituttet gjør imidlertid publikum oppmerksom på at varslet slår feil i to av ti tilfeller, og at gyldigheten i noen grad
avtar med avstanden fra Kristiania.
Se pdf med de gamle værvarslingssignalene.
Viktige årstall i perioden:
1868
Det sendes ut tre stormvarsler under vintersildfisket og Lofotfisket.
1875
Minimumstermometeret ble innført som standard på norske værstasjoner.
1881
Første spor av sur nedbør oppdages i Norge.
1882 - 83
Det første internasjonale polaråret (IPY) gjennomføres i løpet av disse to årene. Norge deltar. Polaråret legger gode føringer
for videre internasjonalt samarbeid.
1888
En stormsignalmast reises på St. Hanshaugens tårn i Oslo. Den holdes i drift fram til 1940. I Stavanger heises værvarslene
opp i en mast på Skansen fra begynnelsen av 1920-årene, og flyttes deretter till Valbergtårnet i 1932. Her fungerer varslingssystemet
under hele den annen verdenskrig og er til stor nytte for fiskerne.
1893
25. januar mister flere enn 120 fiskere livet under en storm i Lofoten og Vesterålen. Direktør Henrik Mohn viser ved meteorologiske
metoder at stormen var lokal, og ikke kunne varsles med tilgjengelige midler.
1895
Stor interesse for vannkraft gjør at Meteorologisk institutt oppretter en egen nedbøravdeling, og et tett nett av spesielle
stasjoner for nedbør og snødybde blir satt i drift. Nedbøren for ett døgn blir observert hver morgen.
1895-96
Fra årsberetningen for dette budsjettåret (som på denne tiden går fra 01.07. - 30.06) dukker instituttets første kvinner opp.
Candidat Alme og fru Nissen har laget tabeller "over luftens absolute og relative fuktighes for samtelige stationer indtil
1895". Tabeller over "vindens hyppighed samt over vindens styrke er beregnede for samtlige stationer indtil udgangen af 1895
af frøken Louise Mohn". Det er rimelig å anta at fru Nissen og frøken Mohn var henholdsvis kone av og datter til ansatte på
instituttet.
1899
13. oktober varsler Meteorologisk institutt "sterke stormende nordvestlige vinde" på hele kysten fra svenskegrensen til Trondheim,
men en storsildfiskeflåten går ut fra Titran før varselet når frem. Telegrafutbyggingen er ikke kommet lengre enn til Kristiansund
slik at fiskerne ikke får værvarselet i tide. 150 fiskere omkommer. Den samme orkanen senker et begravelsesfølge på hjemtur
fra Haugesund til Røvær. Alle omkommer.
