![]() |
| Måleinstrumenter på Blindern. Foto: met.no |
Vi må stille diagnosen før vi kan komme med prognosen. Kunnskap om atmosfærens nåtilstand får vi gjennom observasjoner og målinger. Til dette benyttes forskjellige instrumenter, fra helt enkle regnmålere som observatører kan lese av til avanserte radarer. Observasjoner og målinger blir gjort både på land, i lufta og til havs.
Målinger fra hele verden
Rundt 30 minutter tar det, å samle inn værobservasjoner fra hele kloden. Været kjenner ingen grenser. Utveksling av meteorologiske måledata nasjonene i mellom har derfor foregått helt siden organisert meteorologisk virksomhet startet i Europa midt på 1800-tallet.
Mange typer teknologi tas i bruk, for å skaffe meteorologer og forskere tilstrekkelig informasjon:
- Meteorologiske satellitter overvåker den globale værsituasjonen kontinuerlig.
- På SMS kan observatører landet rundt sende inn observasjoner til Meteorologisk institutt bare ved hjelp av et tastetrykk.
- Nytt IT-verktøy gjør det mulig for meteorologer på tre steder i Norge å samarbeide om ett og samme værvarsel.
Når man samler alle måleresultatene fra bakke, luft og satellitter gir det et bilde av atmosfærens tilstand på et bestemt tidspunkt.
Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) sørger for at observasjonene foretas etter et enhetlig regelverk og at måledataene flyter fritt mellom de nasjonale meteorologiske organisasjonene.




