 |
Man trengte rett og slett et system for å rapportere om uvær, og hvordan de så ut til å bevege seg. Etter hvert gjorde telegrafen det mulig å spre observasjoner raskere enn været selv forflyttet seg.
I 1904 forstod nordmannen Vilhelm Bjerknes (1862 - 1951) at likninger basert på Newtons 2. lov gjør det mulig å beregne fordelingen av atmosfærens tilstand for ethvert tidspunkt framover i tid, dersom man har observasjoner - dv.s at man kjenner temperatur, trykk, fuktighet og vindens retning og styrke i øyeblikket.
Rundt 1915 forstor britiske Lewis F. Richardson (1881 - 1953) prinsippet for hvorledes beregningene rent praktisk måtte skje - men datamaskinen var ikke oppfunnet. Beregningene var dermed umulige å gjennomføre.
I 1949 var to norske meteorologer, Ragnar Fjørtoft og Arnt Eliassen, med på å benytte en regnemaskin til værvarsling for første gang. Riktig nok brukte maskinen 24 timer på å regne ut et 24-timers varsel, men nøtta var knekt.
Skal du lage gode værvarsler trenger du
- Gode og mange(!) observasjoner fra et så stort område som mulig
- Kjennskap til naturlovene
- Enorm regnekapasitet
- Kompetansee til å vurdere det som kommer ut av regnemaskinene.
