Meteorologiske målinger via fly har vi hatt helt siden 1919, men kom først i alminnelig bruk fra cirka 1980. Instrumentene registrerer forholdene i lufta som flyet beveger seg gjennom. Disse målingene kan fortløpende sendes ned til mottakerstasjoner på bakken.
Siden radiosonden er forbruksvare og dermed en relativt dyr observasjon, han man sett fordelene ved at rutefly utstyres med sensorer for trykk, temperatur og fuktighet samt vind og sender disse via flyets kommunikasjonssystem ned til bakken.
Man får da noe som ligner på en radiosondering når flyet letter eller lander. Hvis flyet er interkontinentalt kan man få data fra havområdene hvor det er få eller ingen observasjonspunkter.
Problemet med denne type målinger er sensorer som skal virke i hastigheter på mange hundre kilometer i timen. Trykk, temperatur og vind er funksjonelle, operative sensorer mens fuktighetssensoren er fortsatt under utvikling og finnes i dag kun på meget få fly.
