Slik brukes en radiosonde
En radiosender sender måledataene ned til mottakerutstyr på bakken. Der blir dataene bearbeidet og sendt videre til Blindern, og derfra distribueres de videre til resten av verden.
Radiosonden festes vanligvis under en ballong som er fylt med hydrogen eller helium. Gassen i ballongen utvider seg etter
hvert som den stiger (lufta på yttersiden av ballongen blir stadig tynnere) og til slutt sprekker den. Dette skjer vanligvis
på 25-30.000 meter over havoverflaten. En radiosender sender måledata ned til mottakerutstyr på bakken etter hvert som radiosonden
stiger, derav begrepet radiosondeoppstigning.
På tur opp gjennom atmosfæren sender sonden kontinuerlig verdier for temperatur, fuktighet, trykk, vindhastighet og vindretning
til mottakerutstyr på bakken. Temperatur og fukt kommer fra sensorer som er montert utenpå sonden. Trykk måles av en sensor
inne i sonden. Vindretning og vindhastighet beregnes ut fra avdriften til ballongen. Avdriften beregnes ved bruk signaler
fra navigasjonssystemene LoranC eller GPS. Pga. pris brukes vanligvis LoranC i Norge. Det finnes også andre måter for å beregne
avdriften.
Mottakerutstyret bearbeider verdiene og sender disse til Blindern. Bearbeidelsen av verdiene er nødvendig for å kunne fjerne
uriktige verdier, som kan komme av dårlig radiokontakt eller andre forstyrrelser. Posisjonen må også beregnes ut fra verdiene
som sonden tar imot fra navigasjonskjedene.
Når alle data er bearbeidet, settes de sammen til en melding som kan brukes i beregningsmodeller for hvordan været blir. Dataene
representerer et tverrsnitt av atmosfæren fra topp til bunn med tidsangivelse og posisjon for hver måling. Radiosondene sendes
opp til faste tider over hele verden, slik at dataene til sammen representerer atmosfæren over hele jorden til samme tid.
Radiosonden driver vanligvis langt bort fra slippstedet, og det kan være vanskelig å finne radiosonden igjen der den faller
ned. Den kan også være skadet slik at det ikke er mulig å bruke den igjen. Derfor er radiosonder engangsutstyr.
Slippsteder i Norge
 |
| Et sondeslipp fra Bodø Autosonde. Foto: Jon Halvard Berntsen. (Klikk på bildet for større versjon.) |
Meteorologisk institutt har ansvar for oppsending av radiosonder fra norsk område.
Radiosonder slippes til faste tider hver dag fra ishavsstasjonene Bjørnøya og Jan Mayen, værskipet "Polarfront" i Norskehavet (66ºN 2ºØ), landstasjonene Bodø, Ørland og Sola, og fra boligriggen på Ekofiskfeltet i Nordsjøen.
Også Ny-Ålesund på Spitsbergen sender opp radiosonder forholdsvis regelmessig.
I tillegg kan det slippes radiosonder fra Blindern etter behov.
Radiosonder og forskning
Til forskningsformål kan radiosonder også slippes fra fly, med posisjonering av sondemålingene ved hjelp av satellitter (GPS). Disse radiosondene kalles droppsonder. De kan også skytes opp til 3000 ? 4000 meter med små rakettmotorer fra forskjellig eksisterende militært utstyr eller egne ramper. Fordelen med dette er at man ikke er låst til spesielle steder, men kan oppsøke værfenomener der de inntreffer.
Til måling av profiler bruker man "tethred sonde", det vil si en fast tjoret ballong hvor det henger flere sonder i wiren som holder ballongen. Signalene fra sondene tas multiplexet imot av en bakkestasjon.
