 |
| Radar Rissa dekker det sentrale trøndelagsområdet og nære havområder utenfor. |
En radar består av en sender, antenne, mottaker og en prosesseringsenhet som produserer og viser ulike produkter. Radaren sender ut elektromagnetiske pulser. Når disse pulsene treffer nedbørpartikler, vil noe bli reflektert tilbake til antennen.
Alle radarprodukter blir beregnet ut fra ekkoene og dess sterkere ekko, jo større nedbørintensitet. Men det er ikke bare nedbørpartikler som gir ekko. Insekter, fugler og andre partikler i lufta kan gi ekko.
Moderne værradarer er Doppler-radarer. I tillegg til å "observere" ekkoet fra nedbøren, kan Doppler-radaren også måle nedbørens hastighet. Dette gir mulighet til å si noe om vindretning og vindstyrke.
En radar samler inn store mengder data. Det er de siste årene at kommunikasjon og regnekapasitet har vært god nok til kontinuerlig å samle inn og prosessere disse dataene.
Overvåkningsområde er 240 km
Selv om en radar har meget stor rekkevidde, har vi begrenset radarens overvåkningsområde til 240 km. På grunn av jordkrumningen
vil de ekkoene som ligger lengst ute, være så høyt at det er vanskelig å si noe om hva som skjer nede ved bakken.
Innenfor radarens dekningsområde kan man varsle relativt nøyaktig en del timer frem i tid, hvor og når det kommer nedbør og
hvordan vindforholdene vil bli. Kontinuerlig radarinformasjon vil indikere hvor mye nedbør som har kommet i et område i løpet
av en viss tid.
Radarnett over landegrensene
 |
| Radarbilder fra Norden på yr.no. |
Ved å kombinere informasjon fra flere radarer, er det mulig å følge nedbøren over store områder. Vi samarbeider med Danmark,
Sverige og Finland, noe som gir oss mulighet til å overvåke værutviklingen i Skandinavia og Finland. Radarbildene, som er
satt sammen, finner du på yr.no.
Danmark har 4 radarer og bygger nå sin 5, Finland har 8, Sverige har 12 og Norge har 7 operative radarer ved årsskifte 2008/2009.
Alle nordiske værradarer er knyttet sammen i et nettverk for å kunne utveksle radarprodukter. Dette radarnettverket samarbeidsprosjektet kalles "NORDRAD", har vært i drift siden 1994 og er det første operative, multinasjonale værradarnett i Europa.
Bygging og plassering av værradar
Et av de viktigste kriteriene når man skal plassere en radar er at den må ha så fritt utsyn eller fri horisont som mulig over de områdene vi ønsker å dekke. Vi ser først og fremst etter steder som er fri for høye fjell, eller andre detaljer i terrenget, som kan sperre for radarstrålene. Dette kan være vanskelig i et fjelland som Norge. Høye byggverk eller andre installasjoner nær værradaren vil også redusere "utsikten". Elementer som sperrer for radarstrålene (eller "utsikten") kalles blokkeringer.
 |
| Blokkeringer gjør at Radar Røst ikke ser så langt som den burde i visse retninger. |
Radaren bør heller ikke ligge vesentlig høyere enn 500-600 meter over havet. På grunn av jordkrumningen øker radarstrålens høyde over det nivået værradaren står på, når vi beveger oss bort fra værradaren. Plasserer vi en værradar for høyt over havet, eller på en topp høyt over terrenget omkring, risikerer vi at nedbøren ligger under radarstrålen. Konsekvensen blir at radaren ikke fanger opp nedbøren.
For å holde kostnadene nede bør radaren heller ikke ligge for langt fra vei, telekommunikasjon og kraft. Med Norges topografi er det svært vanskelig å finne en ideell radarplassering, og man må inngå kompromisser.
Mål: Hele landet skal ha radardekning
 |
| Helikopter tas i bruk for å installere radon til radar Bømlo. |
Den første værradar i Norge ble innkjøpt i 1976 og satt i operativ drift 1. april 1977. Den ble plassert på Meteorologisk institutt på Blindern og var operativ til 1988, da radaren ble byttet ut med en moderne Ericsson-radar. Radarsystemet var nå helt automatisk og leverte oppdaterte radarprodukter hvert 15. minutt døgnet rundt. For å få et bedre dekningsområde ble radaren i 1992 flyttet til Hagahogget i Asker, men den ble 7. desember erstattet av Radar Hurum, plassert ved Stikkvannskollen.
Utbyggingen av et landsdekkende nasjonalt værradarnett er en prioritert oppgave for Meteorologisk institutt. Behovet nå er anslått til 12 radarer totalt.
Høsten 2009 ble enda en radar ferdig. Dette var på Stad. Sammen med radar Bømlo og radar Rissa vil Vest-Norge og Trøndelagsfylkene få god radardekning.
For å nå målet om at hele landet skal ha radardekning trenger vi enda to radarer i Finnmark, en på Helgelandskysten og en
i det indre Østlandsområdet.
Vårt mål er å bygge en radar i året, men dette er avhengig av de bevilgninger instituttet får.
