 |
| Foto: Bård Gudim |
Nedbør
Nedbør- og værstasjoner måler mengden regn eller snø som har falt i løpet av det siste døgnet.
Det finnes forskjellige nedbørmålere, men det vanligste er å samle nedbøren i noe som ligner på en bøtte (se bilde).
Det blir mer og mer vanlig med automatiske nedbørmålinger, i tillegg til de tradisjonelle og manuelle målestasjonene.
Nedbøren måles i millimeter med tidels nøyaktighet.
Snødybde og snødekke
På de fleste nedbør- og værstasjonene måles snødybde én gang i døgnet. Målingen skjer om morgenen kl. 07 eller 08. Snødybde
måles i centimeter. Det er total snødybde som måles og ikke snøfall siste døgn.
Nedbørstasjonene rapporterer også snødekke. Dette er en skjønnsmessig vurdering av snødekket i en kilometers omkrets rundt
stasjonen, forutsatt omtrent samme høyde over havet.
Temperatur
Temperatur måles i luft og sjø, men noen få stasjoner har også andre mer spesialiserte målinger av temperatur, for eksempel i bakkenivå og i ulike dybder av jorda.
Lufttemperatur
Lufttemperaturen måles 2 meter over bakken på værstasjonene. Enheten er grader celsius med tidels nøyaktighet. Temperaturdøgnet
slutter kl. 19 på angitt dato.
På værstasjonene registreres maksimums- og minimumstemperatur to ganger i døgnet, kl. 07 og kl 19. Verdiene gjelder altså
for tolv timer.
Sjøtemperatur
Noen få stasjoner langs kysten måler sjøtemperatur. Denne måles én gang i døgnet, ved observasjonen kl. 13.
Vind
 |
| Vindmåler. Foto: Bård Gudim. |
Historisk sett er det meste av våre vinddata basert på visuelle observasjoner, det vil si at observatørene ser på vindens virkning på skog, røyk, sjø og lignende.
I tilknytning til Beaufortskalaen er det utarbeidet beskrivelser for de ulike vindstyrkene. Det har blitt mer og mer vanlig med instrumentmålinger (ikke bare på automatstasjoner), men fortsatt har mange steder bare det visuelle å holde seg til. Vinden måles normalt 10 meter over bakken.
Vindhastighet
Observasjonene skjer ofte i knop, men blir omregnet til meter per sekund (m/s). Vindhastighet er en gjennomsnittsverdi for
de siste ti minuttene før observasjonstiden. Automatiske vindmålere er knyttet til dataprogrammer som beregner dette ut fra
kontinuerlige registreringer.
Vinden er mer eller mindre ujevn, avhengig av underlaget. Derfor måler automatiske vindmålere gjerne også høyeste vindkast
i et visst tidsintervall. Informasjon samles inn hvert sekund, og dataprogrammet lager middelverdier over 3 sekunder som er
en internasjonalt bestemt periode. Et vindkast må vare minst to sekunder for å bli registrert. Vindkast observeres ikke visuelt.
Vindretning
Vindretning måles i grader, refererer til vindhastighet og er definert som den retningen vinden kommer fra, der nord er 360° og øst 90°. Ved vindstille settes både vindretning og -hastighet til 0. Ved visuelle observasjoner fastslås vindretning med 10 graders nøyaktighet.
Lufttrykk
Lufttrykk måles ved de fleste vær- og automatstasjonene. Trykket måles i hektopascal (hPa) med tidels nøyaktighet. I tallverdi
er hPa og millibar (mb) lik.
Trykket på stasjonen måles ved alle observasjoner og avhenger av høyden over havet. Automatstasjoner oppgir også midlere,
høyeste og laveste trykk siste time. For at en skal kunne sammenligne trykket over større geografiske områder, gjøres en teoretisk
beregning av hva trykket ville vært, om høyden over havet var 0. Dette trykket ved havnivå oppgis også ved alle observasjoner.
Luftfuktighet
Luftfuktighet er et mål på vanndampinnholdet i lufta. Absolutt fuktighet sier noe om den faktiske vanndampmengden på et gitt
tidspunkt. En vanlig måleenhet er gram vanndamp per kubikkmeter luft (g/m3).
I meteorologien er det imidlertid vanligst å opplyse om relativ luftfuktighet. Luftas evne til å oppta vanndamp varierer med
lufttemperaturen. Den relative fuktigheten settes til 100 % dersom den, ved den aktuelle temperaturen, ikke er i stand til
å oppta mer vanndamp. Ytterligere vanndamp vil da føre til skydannelse, tåke og/eller nedbør.
Fra den relative fuktigheten og lufttempereaturen beregnes duggpunktstemperaturen. Det vil si den temperaturen vi må avkjøle luften til, for å oppnå metning; luft som er mettet av vanndamp.
