Som alle fag innen naturvitenskapen er også meteorologifaget i stadig utvikling. Det drives forskning innen de fleste områder. Den generelle kunnskapen om atmosfæren og de fysiske prosessene som skjer der øker, samtidig som spesielle værfenomen studeres. Det satses på nasjonale forskningsprosjekter og det foregår et omfattende internasjonalt forskningssamarbeid.
 |
| En forutsetning for forskning på vær og klima: Tungregnemaskinene på NTNU. Foto: NTNU |
Helt fra starten av den organiserte meteorologiske virksomheten, på midten av 1800-tallet, har meteorologien vært et område der det internasjonale samarbeidet har vært viktig og nødvendig. Verdens meteorologiorganisasjon, WMO, spiller en viktig rolle her i dag.Det er særlig tre områder forskerne innenfor meteorologifaget konsenterer innsatsen:- Måling av atmosfærens tilstand- Atmosfæremodellene- Klima, fortid og framtid
Klimaforskning
De aller fleste som arbeider innenfor klimaforskning støtter FNs klimapanel når de konkluderer med at det pågår en global oppvarming som for en stor del skyldes menneskelig aktivitet. Forskningsmiljøer verden rundt bruker store ressurser på å studere tidligere tiders klima og klimaendringer for bedre å forstå de endringene som registreres nå.
Samtidig utvikles det klimamodeller som gjør forskerne i stand til å beregne det framtidige gjennomsnittsværet under forskjellige forutsetninger, for eksempel mer eller mindre tilførsel av klimagasser, som CO2. Det blir mulig å la modellene fortelle oss konsekvensene, positive og negative, av forskjellige tiltak. Politikerne får presentert forskjellige scenarier og kan foreta valg.
Bedre værvarsler
Moderne værvarsling baserer seg på fysiske modeller av atmosfæren. Nordmannen Vilhelm Bjerknes satte fram for over 100 år
siden teorien om at atmosfærens framtidige tilstand, "været", ville kunne beregnes hvis starttilstanden var kjent. Alle måledataene
som samles inn gir oss en tilnærmet starttilstand for beregningene. Atmosfæremodellene inneholder de fysiske lovene som styrer
alt som skjer i lufta, programmert slik at en stor "tungregnemaskin" kan utføre verdens største regnestykke.
De første atmosfæremodellene var enkle, slik at regnestykket ikke ble for stort for de tidlige regnemaskinene. Men det har
skjedd en kjempestor utvikling av modellene og av regnemaskinene. Mye forskningsinnsats nasjonalt er satt inn, og mange store
internasjonale samarbeidsprosjekter har som mål å forbedre atmosfæremodellene. Et eksempel på dette er alt det som skjer ved
det europeiske meteorologiske regnesenteret i Reading, ECMWF, der også Norge er medlem.
Modellene blir stadig mer kompliserte. De inneholder mer og bedre "fysikk". De har en høyere horisontal oppløsning, slik at
forholdene ved bakken blir mer "riktig". Og det er en bedre vertikal oppløsning, slik at forholdene i høyere luftlag blir
mer riktig modellert.
Resultatene av beregningene er basis for meteorologene når de skal utarbeide sine varsler. Det arbeides mye med å presentere
disse resultatene slik at de blir lette å bruke for meteeorologene. Kunnskap om modellene, sterke og svake sider, gjør at
meteorologene ofte kan forbedre modellvarselet for de første døgnene. I varslene enda flere døgn fram kan studiet av flere
modellresultater gjøre meteorologen i stand til å si noe om usikkerheten i varslene, evt. alternative værutviklinger. Samvirket
menneske/maskin utgjør trolig den mest fruktbare kombinasjonen når værvarsler skal utarbeides. Særlig gjelder dette når "det
farlige været" skal varsles.
