 |
| Foto: Heidi Lippestad |
For å kunne gjøre noe med luftkvaliteten i de enkelte landene har det vært nødvendig med internasjonale avtaler. Allerede i 1979 ble "Konvensjonen for langtransportert grenseoverskridende luftforurensning" opprettet. Dette er en konvensjon i regi av FN.
På denne tiden kjente ikke de fleste til at sur nedbør i Norge skyldtes utslipp transportert med vind og vær fra andre land i Europa. Det måtte forskere overbevise politikere og allmennheten om bl.a. gjennom målinger.
Svovelprotokollen
Fem år etter opprettelsen av Konvensjonen, fikk vi den første svovelprotokollen, siden har syv andre protokoller tråd i kraft,
den siste av dem den såkalte Gøteborgprotokollen (GP) som stiller krav til reduksjoner av svovel- og nitrogendioksider (SO2
og NO2), ammoniakk (NH3) og fluktige organiske forbindelser, metan unntatt (på engelsk non-methane volatile organic pollutants
eller NMVOC).
Det overordnede formålet med utslippsreduksjonene er å redusere sannsynligheten for helseplager, eventuelt død, og skade på
avlinger, materialer og naturen. En av drivkreftene bak utslippsreduksjonen er de ulike protokoller under Konvensjonen som
setter tydelige mål for de enkelte landene.
Internasjonalt forskersamarbeid - EMEP
- EMEP står for: Co-operative program for monitoring and evaluation of the long range transmission of pollutants in Europe.
- EMEP er et europeiske samarbeid for å redusere utslipp av forurensning til luft.
- Samarbeidet foregår i FNs regi.
- EMEPs hovedfunksjon er å forsyne myndighetene med informasjon vedrørende "langtransport av luftforurensning?; dvs. forurensning som føres med vær og vind over landegrensene.
- Hovedvekten ligger på strålingsdata, målinger av kvaliteten på luft og nedbør, og modeller som viser forurensningens spredning i atmosfæren.
- Forskere ved met.no er sterkt involvert i EMEP.
Med utgangspunkt i samarbeidet i EMEP har vi oppnådd mye i Europa når det gjelder bedre luft.
Utslippsreduksjon der det gir størst miljøgevinst
I dag er det et internasjonalt mål å redusere utslipp av forurensning til luft der utslippet gir størst miljøgevinst.
For å sette det på spissen: at et land slipper ut store mengder forurensning til lufta gjør egentlig ikke så mye, hvis forurensningen avsettes et sted hvor den ikke plager noen, eller hvis tålegrensene i miljøet ikke overskrides. Forskerne må derfor kunne beregne hva som skjer hvis man velger den ene eller andre strategien for reduksjon.
