Ennå lages det ikke værvarsler for de andre planetene i vårt solsystem. Klimaet på de andre planetene i solsystemet kjenner vi derimot ganske godt.
Nedenfor får du en oversikt over det vi vet om været på våre nærmeste naboer i verdensrommet.
De fire innerste planetene, Merkur, Venus, jorda og Mars, har alle en fast overflate. De fem ytterste planetene, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun og Pluto, består alle av gasser.
De fire innerste planetene
Merkur: -Det blir svært varmt i dag også. Til natta ventes betydelig fallende temperaturer.
Merkur er den planeten som er nærmest sola. Fordi den mangler atmosfære er det stor forskjell mellom dag- og natt-temperaturene.
Om natta kan det være så kaldt som -170 oC, mens det om dagen kan komme opp i 350-400 oC. Ett år på Merkur er 88 jorddøgn,
mens rotasjonen er så langsom at døgnet på planeten tilsvarer snaut 59 jorddøgn.
Månen har heller ikke atmosfære, og dermed får den liknende forhold som på Merkur. Forskjellen er stor på dag- og natt-temperaturene,
som varierer fra 130 oC til -180 oC.
Venus: -Det ventes omtrent uendrede temperaturforhold.
Venus er omgitt av en tett atmosfære av karbondioksid som gjør at temperaturen er den høyeste av planetene i vårt solsystem.
480 oC er gjennomsnittlig temperatur. Atmosfæretrykket ved overflaten er 90 ganger høyere enn på jorda. Det er bare målt vinder
på opptil 1,5 m/s på bakken, mens det i atmosfærens høyere lag derimot er sterke østlige vinder på 100 m/s. Her forekommer
også kraftige lyn. Venusåret er 225 jorddøgn, mens planeten bruker 243 døgn på rotere rundt sin egen akse. Rotasjonen foregår
imidlertid i motsatt retning av det vi har på jorda, og dermed blir døgnet på Venus 117 jorddøgn.
Mars: -Kuling av skiftende retning. Lokale sandstormer. Til dels dårlig sikt.
Mars er den planeten som værmessig ligner mest på jorda. Atmosfæren er riktignok svært tynn: Trykket er bare 7 promille av
lufttrykket på jorda. Dette, i tillegg til større avstand til sola, gjør at det kan bli svært kaldt om natta, -140 oC ved
polene er registrert. På dagtid kan temperaturene komme opp i rundt 20 oC i ekvatorområdet.
Det er små mengder av vanndamp i atmosfæren på Mars, men planeten kan likevel ha skyer slik som hos oss. Vanndampen kan også
gi tåke i lavereliggende områder. Eventuelle varslingsmeteorologers største utfordring blir trolig sandstormene. De opptrer
hyppig, kan dekke enorme områder, og kan vare i 10-20 uker! Omløpstida rundt sola er 687 døgn, og planeten bruker drøyt 24,5
timer på å rotere rundt sin egen akse. Fordi aksehelningen på Mars er på 25 grader, har planeten årstider, i likhet med oss.
På Jorda er temperaturrekordene -89 oC og 58 oC.
De fem ytterste planetene
Jupiter: -Langtidsvarslet: Høgtrykket ved den raude flekk flyttar seg lite. Over til Saturn.
Jupiters temperatur på oversiden av skyene er blitt målt til -110 oC. Den karakteristiske røde flekken er et gigantisk høytrykk
på 40 000 km i tverrmål. Planeten bruker snaut 12 år på å bevege seg rundt sola. Den roterer raskere enn noen av de andre
plantene, og bruker bare rundt 10 timer på hver runde.
Saturn: -Ved ekvator ventes vestlig vind, 500 m/s.
Saturn har det enda noe kaldere enn Jupiter med sin gjennomsnittstemperatur på -180 oC. I likhet med Jupiter roterer planeten
raskt, og bruker noe over 10 timer per runde. Omløpstiden rundt sola er snaut 30 år.
Uranus, Neptun og Pluto: -Fortsatt kaldt.
Både Uranus og Neptun har en gjennomsnittlig overflatetemperatur på -218 oC. Planetene er ganske like ellers også, bl a bruker
begge 16-17 timer på å rotere rundt sin egen akse. Omløpstida rundt sola er hhv 84 og 165 år. Pluto er lengst vekk fra sola,
og har også de kaldeste forholdene med sine -223 oC. Planeten bruker 248 år på å runde sola, mens den bruker litt over 6 døgn
på å rotere én gang rundt sin egen akse.
