av Pernille Thapa, informasjonsseksjonen
Vet du hvordan man avslører en ekte klimaforsker? Det finnes to helt ordinære ord som har forunderlig magisk kraft på arten. Ved å se dem i øynene og si "lange serier", skjer ett av to.
Enten blir de oppspilte og kortpustet, eller så får de blanke øyne og et fårete, lykkelig drag over ansiktet. Det er rett og slett rørende å se hva lange tidsserier med værdata kan gjøre med ellers intelligente og fornuftige mennesker.
Å finne gull
Da Elin Lundstad i år 2000 skulle ta fatt på sin hovedoppgave, fikk hun et tips om en usedvanlig lang tidsserie. - Familien Todderud på Åker gård utenfor Hamar observerte nedbør, temperatur, vind, sikt og skydekke i perioden mellom 1749?1835. Det ble ført en nitidig logg, forankret i militær tradisjon og disiplin, og det var denne serien Øyvind Nordli ved klimadivisjonen tipset meg omfor åtte år siden, forteller Elin.
- Et enormt materiale, ført i gotisk skrift. I tillegg til observasjoner og målinger, fant jeg fenologiske registreringer som tidfester værtegn, blant annet løvsprett. Ekstreme hendelser er også beskrevet. I 1812 døde griser på jordet av kulde. Om sommeren.
Når ble det malt?
 |
| Edvard Munchs maleri "Kvinne med korslagte armer". Opphavsrett: Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2008. Gjengitt med tillatelse fra Munch-museet. |
Klimadata kan brukes til så mangt. Behovet for slik informasjon i forbindelse med global oppvarming, bør være kjent for de fleste. Et mer nisjepreget område for bruk av klimadata er datering av kunstverk. Elin har ved et par anledninger blitt konsultert for å tidfeste malerier.
- I forbindelse med en pågående utstilling i Munch-museet, fikk jeg en henvendelse om maleriet "Kvinne med korslagte armer". Det var uklart om bildet er datert 1913 eller 1915.
Historiens hemmeligheter
Man vet imidlertid at bildet ble malt på Jeløya, og at Edvard Munch var svært betatt av kvinnen. Det er relativt sikkert at bildet ble malt i perioden mellom 1. mars 1913 da Munch flyttet til Jeløya, og 28. januar 1915 da kvinnen på bildet giftet seg.
I og med at det er mye snø på bildet, var det naturlig å undersøke snøforholdene i den aktuelle perioden. 1913 var et snøfattig år. 1915 var uvanlig snørikt, og det er derfor mest sannsynlig at bildet ble malt like før kvinnen giftet seg i 1915. Slik kan historiske klimadata bidra til å løse kunstens gåter.
Meteorologer ? en minoritet
Du tror kanskje at Elin Lundstad er meteorolog? Den gang ei. Hun er utdannet geograf og spesialist på hvordan fjell og daler påvirker været. Topografien har stor betydning for det som skjer i atmosfæren.
Elin jobber for tiden i Observasjonsdivisjonen, og der er meteorologene i likhet med geografene en minoritet. - Her er det ingeniørene som regjerer, forteller Elin. Vår divisjon disponerer avanserte instrumenter som skal virke perfekt, slik at vi får korrekte og komplette serier med værdata.
Nyttig å lytte
Når nye værstasjoner skal etableres, er Elins oppgave å finne egnede steder. - Jeg jakter på steder som ikke påvirkes av spesielle forhold, men som har et gjennomsnittsvær for distriktet. Ideelt sett midt på en fotballbane, med gressunderlag og uten forstyrrende terreng eller vegetasjon i nærheten. Jeg leser kart og statistikk, men får også mye nyttig informasjonen i samtale med lokalbefolkningen.
Da vi skulle sette opp en ny stasjon i Lærdal nylig, lærte jeg at dalen er delt i tre soner. Det er vesentlig varmere og mindre nedbør øverst i dalen enn lenger nede ved fjorden. Vi satset derfor på en plassering der været er mest normalt for dalen, i Lærdalsøyri der det bor flest folk.
Et nomadeliv
 |
| Elin Lundstad, Cand. Scient i geografi, Universitetet i Bergen. |
- I sommerhalvåret reiser jeg på inspeksjon omkring i stasjonsnettet og har opplæring av mannskapet vårt. Jeg har besøkt mange avkroker av kongeriket. Observatørene setter pris på å få faglig oppfølging, og jeg har gleden av å treffe mange dyktige kollegaer i felten.
Generelt vil jeg skryte av miljøet i Observasjonsdivisjonen, som er helt usedvanlig godt, påstår hun med overbevisning. Allikevel drømmer hun seg tidvis bort til de forgjettede lange seriene.
- Det er fascinerende å fikle med data som avslører den klimatologiske historien. Analyser av fortiden ligger jo til grunn for alle prognoser om utviklingen fremover, avslutter Elin.
