av Pernille Thapa, informasjonsseksjonen
Nick Hughes jobber i istjenesten ved Meteorologisk institutt i Tromsø. Deres hovedoppgave er å kartlegge isens utbredelse, tykkelse og bevegelse.
- Jeg har forsket på sjøis med base i Storbritannia i mange år. Oppmerksomheten rundt fagfeltet har tiltatt kraftig de seneste årene, hovedsakelig fordi isen er en synlig indikasjon på klimaendringer, forteller han. - Fram til år 2000 ble isen bare tynnere. Nå reduseres både areal og tykkelse i Arktis.
Betatt av Arktis
 |
| Nick Hughes er utdannet innen fysisk geografi, ved University of Hull. Nå leder han Istjenesten, ved Vervarslinga for Nord-Norge |
Det har blitt mange turer til Arktis for Nick. Han er fascinert av det polare landskapet. - Omgivelsene er helt forskjellig fra alt annet. Flatt og hvitt. Helt uten vegetasjon og med den særegne lyden av is som sprekker. Isen er et helt spesielt element. Du kan stå og gå på den, borre i den, bygge av den og putte den i munnen, smiler han.
Nedenfra
I motsetning til det åpne landskapet på isen, har Nick langt trangere kår når han studerer isens beskaffenhet fra undersiden. - En ubåt er annerledes enn alle andre forskningsfartøy jeg har vært på. En 100 meter lang og ni meter bred "stålhylse" hvor 120 mennesker er stuet sammen med utstyr og instrumenter. Det er vanligvis svært stille under isen. Men når den beveger seg lyder det som en hel skoleklasse drar neglene over tavla samtidig. Der det er åpent vann, kan man høre dyreliv gjennom sonaren. Lyden fra hval og sel som kaller på hverandre, kan gi musikalske assosiasjoner, påstår han.
Ovenfra
- Satellitter går i kontinuerlig bane rundt jorden og tar forskjellige typer bilder av isen, både ved hjelp av optiske- og mikrobølgesensorer, forklarer Nick.
 |
| Et bilde fra ASAR-sensoren til ESAs Envisat-satellitt er lagt over iskartet, og viser isforholdene. ASAR-instrumentet er basert på mikrobølger, og gjør det mulig å lage detaljerte iskart i løpet av mørketiden, eller i overskyet vær. |
- I tillegg til å vise hvor det er is, gir satellittdata viktig informasjon om isens beskaffenhet. Er det ny eller gammel is? Hvordan ser overflaten ut? Er det snø på isen? Ved hjelp av radar kan vi også undersøke hvor stor del av isen som befinner seg over vann.
På isen
Vi jobber også på isen, borrer hull, tar prøver og gjør analyser. Ved å benytte forskjellige metoder og instrumenter, kan vi kvalitetssikre dataene, ved å undersøke om det er samsvar mellom observasjoner og målinger som kommer fra ulike kilder.
Kontinuerlig overvåkning
- Vi har et omfattende arkiv som går cirka 100 år tilbake. Det er verdifullt å ha data over en lang periode, når vi skal analysere utviklingen, understreker Nick. - Moderne utstyr gir oss imidlertid tilgang på langt flere opplysninger enn tidligere. Nå registrerer vi endringer og lager nye iskart daglig. Skipsfarten, kystvakten og fiskere er hyppige brukere av våre tjenester. Men alle som skal ferdes i området har behov for oppdatert informasjon, det være seg filmteam, eventyrere eller helikopterpiloter.
Snarvei
Endringer i isforholdene i Arktis kan få store følger. Klimaforskere er bekymret for en uoverskuelig dominoeffekt dersom nedsmeltingen fortsetter å akselerere. ?Det finnes imidlertid også positive konsekvenser, sier Nick. - På sikt vil muligens Nordøst-passasjen være isfri og åpen for skipstrafikk. I så fall blir sjøveien mellom Japan og Europa betydelig kortere og mye drivstoff blir spart.
Ny i Norge
Etter noen måneder i Nord-Norge, hvordan trives du? - Jeg hadde vært i Tromsø flere ganger før jeg flyttet hit, så jeg var ikke helt uforberedt. Byen er et knutepunkt for forskning i Arktis. Det finnes et utstrakt internasjonalt samarbeid. Norge har fokus på Svalbardregionen, og for å få et helhetlig bilde utveksler vi kontinuerlig data og kunnskap med kollegaer fra andre land.
- Jeg synes det er storartet å bo i Tromsø. Inntil videre er jeg litt haltende på norsk, men jeg følger språkopplæring på
Polarinstituttet og gleder meg til å bli i stand til å føre mer avanserte samtaler på norsk!
