På Meteorologisk institutt er det alltid minst seks statsmeteorologer på vakt, døgnet rundt, året rundt. To i Bergen, to i Tromsø og to i Oslo.
 |
| Salen i Tromsø, Geofysen i Bergen og Blindern i Oslo. |
Når meteorologen kommer på vakt blir vedkommende satt inn i værsituasjonen av den som går av vakt, slik at man vet hvordan forrige vakt har tenkt og hva som ligger til grunn for værvarselet som er utstedet tidligere på dagen. Da blir det lettere å følge opp og få sammenheng fra det ene varselet til det neste.
De fleste meteorologer har sin egen måte å komme frem til et værvarsel på, men likevel er det en del fellestrekk som går igjen i meteorologen sitt arbeid på værvarslingssalen:
 |
1. Få oversikt over hvordan været er nå
Det første som må gjøres er å få overblikk over værsituasjonen slik den er i øyeblikket. Observasjoner fra bakkestasjoner, skip, fly og værballonger, samt satellittbilder, værradarer og webkameraer gjør at man kan få et godt overblikk hvordan været er i Norge og omegn.
2. Velge riktig værmodell
 |
Etter å ha skaffet seg dette overblikket, gjelder det å finne ut hvordan været skal bli fremover. Meteorologens viktigste arbeidsredskap er datamaskinen.
Flere værmodeller er tilgjengelig. Noe av forskjellen er hvor god oppløsning de ulike modellene har. Det vil si at mens en modell for eksempel kan beregne været for områder på 25x25 km, så kan en annen beregne været for områder på 4x4 km. Jo bedre oppløsning, jo mer nøyaktige varsler.
Problemet er at modellene med best oppløsning krever svært mye regnekraft, og blir derfor beregnet for et mindre område enn de med dårligere oppløsning.
Modellene sammenlignes både med hvordan været er nå og med hverandre, for å finne likheter og forskjeller. Dersom alle modellene ser ut til å stemme både med hvordan været er i øyeblikket, og med hverandre, så ligger alt til rette for et varsel med god treffsikkerhet.
Verre er det om modellene ikke er enig med hverandre, noe de ofte ikke er. Da må meteorologene bruke matematikk- og fysikk-kunnskapene sine, sammen med erfaring, for å finne ut hvilken modell som best kan beskrive værutviklingen. Dette er ikke alltid lett!
Statsmeteorologene i Tromsø, Bergen og Oslo varsler for hver sin landsdel. Etter å ha vurdert de ulike modellene har de en telefonkonferanse med hverandre for å diskutere hvordan de tenker og komme til enighet om den mest sannsynlige værutviklingen.
3. Utarbeide værvarsel
På grunnlag av all informasjonen meteorologen nå har samlet seg utarbeider han et værvarsel. Det er flere forskjellige typer værvarsler som skal utstedes:
- Varsler for flytrafikken: Her er fokus særlig på vind, skyer, vær og sikt, men også ising og turbulens. Enkelte av disse varslene gjelder bare for selve flyplassene, og har en varighet fra to timer til ett døgn.
- Varsler for havområdene: Her legges det vekt på vind, vær, sikt og bølger. I Bergen har meteorologene også beredskap dersom det skjer et skipsforlis eller oljesøl.
- Varsler for landområdene: Her er det viktig med vind, i tillegg til om det blir for eksempel sol eller regn, snø, tåke eller torden. Meteorologene lager detaljerte varsler som gjelder ett til to døgn frem i tid, i tillegg til langtidsvarsler sju dager fram i tid.
- Varsel om ekstremvær: Dersom været blir så voldsomt at det er fare for liv og verdier utstedes det ekstremværvarsel. Dette er noe som heldigvis sjelden skjer.
- Spesialvarsler: Varsel i tillegg til vanlig værvarsel dersom det ventes stor snøskredfare, høy vannstand, vanskelige kjøreforhold eller skogbrann.
Når det gjelder skred og flom er det kontakt mellom meteorologen og henholdsvis Norges Geotekniske Institutt og Norges Vassdrags- og energidirektorat for å diskutere værsituasjonen.
4. Formidle værvarselet
 |
| Tv-meteorolog Siri Wiberg (foto: NRK) |
Når man skriver varselet er det viktig å formulere seg så presist som mulig slik at det ikke er tvil om hvilket vær som ventes
eller når det ventes. Derfor er det bestemt på forhånd hvordan man bør uttrykke seg, og hva som ligger i de ulike uttrykkene.
Les ord og uttrykk som meteorologen bruker.
Meteorologene stiller også opp i intervjuer i aviser, på radio og på tv. Dette skjer underveis i vakten. Noen intervjuer er faste og avtalt på forhånd, mens andre ofte er på kort varsel.
Det er ikke hjelp i å skrive verdens beste værvarsel dersom vi ikke klarer å formidle budskapet til de som trenger det!
