av Pernille Thapa, informasjonsseksjonen
Feltarbeid i 35 000 fot
I vinter har han, sammen med forskerkollegaer og et Falconfly, tilbrakt uker på Andøya, i håp om å finne polare lavtrykk de kunne studere.
- Mandag 3. mars 2008 ser vi at en kraftig front er i ferd med å bygge seg opp syd for Svalbard. I løpet av noen timer utvikler det seg en syklon på fronten, og innen uværet treffer Trøndelagskysten har det blitt et fullt utviklet polart lavtrykk. Dette var akkurat det vi hadde håpet og ventet på, forteller Sætra entusiastisk.
- Vi fløy over lavtrykket og gjorde målinger i ulike stadier av utviklingen. Det var enormt spennende. Jeg hadde fulgt fronten via satellittbilder før vi gikk på vingene, og det var nesten så jeg kjente igjen skyene i uværet under oss.
Mer kunnskap - bedre varsling
 |
| Forsker Øyvind Sætra jakter på polare lavtrykk. Foto: Bård Gudim. |
- Hensikten er å få mer kunnskap om syklonene som treffer norskekysten et titalls ganger hvert år. De er vanskelige å oppdage, blant annet fordi vi har langt færre observasjoner over havområder enn over land. Slike lavtrykk innebærer en risiko, spesielt for kystflåten og kystsamfunn i Nord-Norge. De svekkes imidlertid raskt når de kommer inn over land, fordi drivkraften hentes fra havet, forklarer Øyvind Sætra.
- Vi arbeider med å isolere de ulike fysiske prosessene, slik at vi kan forstå hvilken effekt for eksempel bølger og vind har på utviklingen av syklonene. Ny innsikt integreres i de modellene vi bruker, slik at vi skal bli i stand til å oppdage disse kraftige lavtrykkene raskere og beregne bevegelsen og intensiteten mer nøyaktig. Meteorologisk institutt har et spesielt ansvar for å varsle ekstremvær, slik at de som berøres kan ta sine forholdsregler.
Hva er en syklon?
En syklon er en virvel i atmosfæren. - Det finnes flere typer sykloner, forklarer Øyvind. - De tropiske er de kraftigste, og den mest kjente er kanskje Katrina som herjet i Mexicogulfen i august 2005. Våre polare sykloner er mindre i utstrekning enn sine tropiske slektninger, men kan være svært intense og bevege seg raskt.
Hvordan oppstår de?
- Felles for de tropiske og polare syklonene er at de oppstår på grunn av temperaturforskjell i havet og lufta. Vannet varmes raskere opp enn lufta, fordi solstrålene har korte bølger og bare i liten grad fanges opp i lufta. Havet absorberer energien raskere, og temperaturen i vannet stiger.
I nordområdene hvor det er lite eller ingen sol om vinteren, blir havet oppvarmet gjennom varme strømmer fra sør. Fordi luften og havet kontinuerlig forsøker å utligne temperaturforskjellen, stiger varmen opp. På samme måte som når du varmer vann i en kjele på kokeplata, vil det utvikles vanndamp som stiger opp i atmosfæren. Det er svært mye energi i dampen, og disse kreftene har potensial til å utvikle seg til en syklon. Vind i høyere luftlag kan fungere som en tenn-mekanisme, og dermed er en syklon er født.
Et gigantisk puslespill
Forbedring av værvarsling er et nitidig og møysommelig arbeid. Det handler om de mange små fremskritt, sjelden de store sprangene. Forskere over hele verden fordyper seg i svært spesialiserte problemstillinger, for å gjøre modellene blir mer presise og mer pålitelige.
- Innenfor meteorologifaget er det lang tradisjon for å dele kunnskap, sier Sætra. - Været kjenner jo ingen grenser. Arbeid med polare lavtrykk er en del av Det Internasjonale Polaråret, som er et omfattende vitenskaplig program med til sammen 200 prosjekter. Det overordnede målet er å få ny kunnskap om polenes rolle i et globalt perspektiv, samt å skape interesse og sette dagsorden for klimaspørsmål. Spennende, viktig og ikke minst høyst aktuelt, avslutter han.
