Havet har en tetthet som er cirka 1000 ganger større en atmosfæren, og dermed vil hav og atmosfære oppføre seg temmelig forskjellig.
Sola er energikilden som driver været på jorda, og siden den "lette" atmosfæren oppvarmes langt hurtigere enn det "tunge" havet, vil det ofte oppstå tildels betydelige temperaturforskjeller mellom havet og atmosfæren.
Disse forskjellene vil sette i gang, eller opprettholde, en rekke prosesser og værfenomener, alt fra bevegelser på stor skala, og helt ned til noen få hundre meter. Under er noen prosesser og værfenomener som er satt i gang av temperaturforskjellene mellom havet og atmosfæren.
Bygeskyer
Over land vil byger dannes på grunn av oppvarming av bakken. Dersom lufta er tilstrekkelig ustabil, og stiger opp (konveksjon), vil det etterhvert dannes byger.
Byger i innlandet er mest vanlige om ettermiddagen på sommeren når bakken blir kraftig oppvarmet av sola. Over havet derimot, så dannes ikke bygeskyer på grunn av soloppvarming, siden havet ikke lar seg varme opp like lett som atmosfæren. Derfor er det vanlig på sommeren at det kan dannes tildels kraftige ettermiddagsbyger over land, mens det langs kysten ofte forblir sol og klarvær.
Over havet dannes byger som oftest ved at kald luft strømmer over en varmere havoverflate. Dermed skjer det en oppvarming av det nedre luftlaget, sammen med en tilførsel av fuktighet, og det dannes etterhvert byger på samme måte som over land.
Dette betyr at byger over havet kan dannes når som helst på dagen, de er heller ikke avhengig av soloppvarming, og kan derfor også dannes i overskyet vær, og de er vanlige også på vinteren.
Et typisk eksempel langs kysten er byger over havet som etterfølger en kaldfront. Les om konveksjon i Meteorologileksikonet.
Beslektede værfenomener på en mye større skala er tropisk orkaner og polare lavtrykk. Begge disse kraftige værfenomenene henter sin energi fra en realtivt sett varmere havoverflate. I tillegg må det også være noen andre forutsetninger tilstede for at disse værfenomene skal kunne utvikles fullt ut.
Skypumper
Skypumper er virvelvind over vann. De dannes gjerne i utkanten av kraftige oppstrømmer i forbindelse med velutviklede tordenskyer, og det er ofte i "styggværs-perioder" at skypumper vil kunne opptre.Solgangsbris eller sjøbris
Solgangsbris eller sjøbris er et fenomen som oppstår langs kysten på varme sommerdager, igjen på grunn av temperaturforskjellene mellom land og hav.
Landjorda varmes relativt raskt opp og lufta vil stige og bre seg utover mot sidene i høyere luftlag. Denne lufta blir "erstattet" av fuktigere og kjøigere luft som blåser inn fra sjøen i lavere luftlag (sjøbris). Dette vil ofte danne god seilervind om sommeren.
Havtåke og frostrøyk
Andre mer "stille" værfenomener er havtåke og frostrøyk. Begge er avhengige av temperaturkontraster mellom luft og hav.
Havtåke er såkalt adveksjonståke der varm luft strømmer ut over kaldt hav. Et eksempel er den såkalte "Russertåka" langs kysten
av Øst-Finnmark om sommeren der varm innlandsluft fra Sibir blåser vestover utover Barentshavet. Et annet eksempel er havtåken
utenfor Newfoundland om våren og sommeren, der varm luft over Golfstrømmen strømmer nordover og avkjøles av kaldt havvann.
Frostrøyk eller sjørøyk oppstår om vinteren når kald stabil luft fra land strømmer utover en relativt sett varmere fjord eller
innsjø; altså den motsatte temperaturforskjellen som forårsaker havtåke.
