Hav

Værvarsel for hav og kyst finner du på yr.no: www.yr.no/hav_og_kyst

Foto: Einar Egeland

Havet er også en viktig del av jordas klimasystem, slik at forståelse av fortidens klima og prognoser for framtidens klima må også ta hensyn til havet.

Meteorologisk institutt har derfor også kompetanse innen havforskning, og da særlig prosesser knyttet til havets fysikk og termodynamikk.

Fakta om havet

Omlag 70% av jordoverflaten er altså dekket av hav. Middeldypet i havet er 3790 meter. Vekten av en vertikalsøyle av atmosfæren fra havnivå og oppover tilsvarer vekten av en havsøyle som er cirka 10 meter dyp.

Havets masse er derfor om lag 380 ganger så stor som atmosfæren over havene, eller 270 ganger så stor som massen til hele atmosfæren.

Varmekapasiteten til havet er 4.18 J/(gK), som er omtrent fire ganger så stor som verdien for luft. Hvis hele havet nedkjøles med en grad Celsius, vil det derfor frigjøres mer enn 1000 ganger så mye varme som hvis hele atmosfæren nedkjøles med en grad.

Hav består også av salt

Havene består av mer enn vann. De viktigste øvrige stoffene i havet er oppløste salter. Etter at vannet er dampet ut, vil det være igjen omkring 3.5% av den opprinnelige massen som salt. Det vanligste saltet er NaCl (bordsalt), som står for ca. 2.6% av den opprinnelige massen. Dersom alt vann fra havene fordampet, ville det ligge igjen et saltlag som vil være mellom 75 og 125 m tykt (avhengig av hvor mye luft det vil være mellom saltkrystallene).

De syv hav

Antikkens syv hav. Kilde: Wikimedia Commons. (Klikk på bildet for større versjon.)

Etter klassisk europeisk og arabisk oppdeling fantes det "syv hav": Adriaterhavet, Arabiahavet, Egeerhav, Indiske hav, Kaspiske hav, Middelhavet, Rødehavet, Persiske bukt, og Svartehavet.

Tallet syv har alltid hatt positiv klang i mytologi og religion i vår del av verden, så noe av oppdelingen kan nok være litt tilfeldig.

Etter moderne oppdeling deles havet oftest inn i tre eller fem verdenshav. De tre som alltid er med er Stillehavet, Atlanterhavet og Det Indiske hav. Enkelte inkluderer også Sørishavet og Polhavet (Nordishavet) i listen over verdenshav.

Sokkelhav og dyphav

Havområdene kan deles inn i sokkelhav som sjelden er mer enn 200 meter dype, og dyphav, som typisk er noen tusen meter dype. Disse to typene havområder er adkilt av kontinentalskråningen, som er en bratt bunnskråning nedover fra randen av sokkelhavene.

Dypet i havet: Lyseblått viser havområder der dypet er mindre enn 500 meter, mens mørkeblått viser områder dypere enn 1000 meter. Dyp mellom 500 og 1000 meter er en del av kontinentalskråningen og er vist som svarte områder på figuren. (Klikk på bildet for større versjon.)

 

Samarbeid om havet

I Norge er det Havforskningsinstituttet som har størstedelen av den nødvendige infrastrukturen, og derfor også ansvaret for havobservasjoner.

Dette er en av flere grunner til at Havforskningsinstuttet og met.no har inngått en generell samarbeidsavtale. Slik kan vi nyte godt av hverandres kompetanse, og vi kan nyttiggjøre den operasjonelle (24-7) tjenesten ved met.no optimalt.

Utover dette samler met.no inn satellittobservasjoner av havoverflaten, mens Norsk Polarinstitutt har ansvaret for havobservasjoner i polare strøk i såvel Arktis som Antarktis.

Virksomheten knyttet til havet ved met.no bygger også på samarbeid med andre forskningsinstitusjoner i Norge (blant annet universitetene, Nansensenteret i Bergen og NIVA), såvel som internasjonale aktører, særlig i Europa.