Troll

Den norske feltstasjonen Troll ble bygd under den norske Antarktis-ekspedisjonen 1989-90.

Trollstasjonen. Foto: Lasse Stenberg. (Klikk på bildet for større versjon.)
Trollstasjonen ligger 1270 meter over havet i posisjonen 72° 01' S, 2° 32' E i Jutulsessen, 235 km fra kysten. Den er lokalisert i et område som er sentralt for norske forskingsinteresser i Antarktis og har egen flystripe. Stasjonen er i hovedsak drevet av Norsk polarinstitutt.

I juni 2003 vedtok Miljøverndepartementet ved minister Børge Brende at Trollstasjonen skulle bygges ut og bli bemannet hele året. Helårsstasjonen ble åpnet i februar 2005 av H.M. Dronning Sonja. Stasjonen kan huse åtte personer i den antarktiske vinteren, og mange flere om sommeren. Norge er siste av de sju suverenitetslandene med helårsstasjon.

Meteorologiske målinger

Lasse Stenberg er ansatt på Meteorlogisk institutt og jobber på Trollstasjonen. Foto: Lasse Stenberg. (Klikk på bildet for større versjon.)
Troll er en meteorologisk stasjon, der trykk, temperatur, fuktighet og vind måles både på selve stasjonen og ved flystripen.

Troll er også en strålingsstasjon for måling av kort- og langbølget stråling. Disse målingsprogrammene har Meteorologisk institutt vært med å bygge opp.

Feltstasjonen har også glasiologiske, biologiske og fysiske feltprogram.

Fakta om Antarktis

Navnet Antarktis kommer fra det greske sammensatte ordet Antarktiké (Aνταρκτική), som betyr ”omvendt av Arktis”. Selv om myter og spekulasjon rundt et Terra Australis ("sydlig land") dateres tilbake til antikken, skal den første bekreftede oppdagelsen av kontinentet ha inntruffet i 1820 med den russiske ekspedisjonen bestående av Mikhail Lazarev og Fabian Gottlieb von Bellingshausen. Likevel ble kontinentet stort sett ignorert i resten av det 19. århundre på grunn av det aggressive miljøet, mangel på ressurser og isolasjon.

Pingvin ved Troll. Foto: Johan Hustadnes. (Klikk på bildet for større versjon.)
Antarktis består av cirka 54 millioner km² hvorav landområdene, det vil si kontinentet Antarktika, består av cirka 14 millioner km². Kun en liten del av dette, mindre enn Norges areal, omlag 200 000 km² er isfritt.

Høyeste punkt er Vinson Massif på 4 892 meter over havet. Innlandsisen på Antarktis inneholder 90 % av all is i verden. Ismassivet er på det tykkeste 4776 meter. Nær 99 % av kontinentet er dekket av en iskappe med en gjennomsnitthøyde over havet på om lag 2500 meter. Dersom all is i Antarktis smeltet, totalt 24,7 millioner kubikkmeter ville havnivået på jorda stige med 56 meter.

Hoveddelen av Antarktis-kontinentet ligger sør for 70°S, selv om den antarktiske halvøya strekker seg nordover til cirka 60°S. Omkring kontinentet ligger Sørishavet, et havområde som isolerer Antarktis fra de øvrige kontinentene.

Norges rolle

Norge har territoriale krav i Antarktis, nemlig Dronning Maud Land og Peter 1.s øy. Dronning Maud Land ble annektert av Norge 14. januar 1939. Det omfatter området mellom 20° V og 45° A. Dronning Maud Land utgjør en sjettedel av Antarktis-kontinentet, og det er nesten sju ganger større enn Norge.

Området grenser mot britisk sektor i vest og mot australsk sektor i øst. Grensene mot sør og i havet utenfor kontinentet er ikke definerte. Området har fått navnet sitt etter dronning Maud av Norge (1869 - 1938). Sju land (Norge, Storbritannia, Australia, Frankrike, New Zealand, Chile og Argentina) har suverenitetskrav i Antarktis.

Vær og klima

Antarktis er det kaldeste, mest forblåste og tørreste kontinentet på jorda. Temperaturen i Antarktis er generelt svært lav. Flere faktorer medvirker til dette, blant annet den lave solinnstrålingen om vinteren, evnen isen har til å reflektere solstrålingen, kjøleeffekten av langbølgestråling fra kontinentet og høyden til kontinentet over havet.

Telting om sommeren. Foto: Lasse Stenberg. (Klikk på bildet for større versjon.)
Gjennomsnittstemperaturen varierer fra om lag -60 °C i de høytliggende områdene (-70°C om vinteren og -40°C om sommeren) til ca -10°C i kystområdene (-25°C om vinteren og -2°C om sommeren).

I 1983 ble det målt -89.6 °C ved den sovjetiske stasjonen Vostok i Vest-Antarktis. Dette er den laveste temperaturen som er registrert noe sted på jorda.

Det meste av nedbøren i Antarktis kommer i forbindelse med de sykliske stormene som er karakteristiske for kystområdene om vinteren. I disse områdene er det vanlig med 600-1500 mm snø i løpet av et år, mens det sjelden kommer mer enn 50 mm på innlandsisen.

Tyngdekraften gjør at kald, tung luft som ligger over kontinentet strømmer ut mot kysten. De vindene som oppstår på grunn av dette, kan ha en fart på opp mot 90 m/s (320 km/t), mens farta til vinden på Sydpolen sjelden blir større enn 9 m/s (30 km/t).

Værmast ved Troll. Foto: Johan Hustadnes.

Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering